Kvitrende politikere

Stadig flere politikere kaster seg på Twitter-bølgen. Noen bruker det mest som informasjonskanal for sine politiske synspunkter og aktiviteter, noen bruker det til (politisk) dialog med sine følgere, og andre bruker det til en blanding av politikk og privatliv. Det er også stor forskjell i aktivitetsnivået. Av de som er registrert under kategorien politikere på tvitre.no (totalt ca. 60 personer og organisasjoner pr. 14. juni 2009, utenom særorganisasjoner uten bestemt partitilknytning) står de øverste 10 for nesten 50 % av oppdateringene. Det betyr imidlertid ikke at alle nødvendigvis handler om politikk. Mange av dem er av personlig/privat karakter (”Har vært på fotballkamp”, “Sitter på puben”).

En av de som er blant de mer aktive og har mange følgere er Hadia Tajik, politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og stortingskandidat for Arbeiderpartiet. I dag morges spurte hun:

Hva mener du er forutsetningene for at twitter skal virke demokratiserende? 

Det har kommet inn en rekke tilbakemeldinger og blant gjengangerne er synet om at man skal lytte til de man prater til, altså følge de som følger en selv. Her er det svært ulik praksis blant politikerne. Noen følger alle de som følger dem, andre følger ingen av de som følger dem. Det er som regel en klar sammenheng mellom hvor mange de følger og måten de bruker Twitter. De som bruker de som informasjonskanal følger stort sett svært få andre og de som inviterer til dialog følger stort sett svært mange andre.

Jeg har sett litt nærmere på tallene for de enkelte politikerne og organisasjonene og laget litt statistikk. Her er først en oversikt over hvem de er, hvor mange som følger dem, hvor mange de selv følger og hvor mange oppdateringer de har (tvitre.no registrerer foreløpig personer etter kategorier manuelt og det kan derfor være enkelte mangler):

Politikere på Twitter

Hvis vi ser på totalene har de 54 619 følgere og de følger selv 43 238. Det er i og for seg ikke så galt men bildet blir litt fortegnet av at Jens Stoltenberg har så mange følgere og selv følger omtrent alle som følger ham. Han er forøvrig heller ikke en av dem som inviterer til dialog via Twitter, naturlig nok. Totalt sett er det godt grunnlag (ikke overraskende nok) til å si at politikere på Twitter er som politikere flest: De prater til mange fler enn de lytter til, og de prater mer enn de lytter. (Det samme gjelder forøvrig også journalister, og i mye mer ekstrem grad. De fleste journalister prater til veldig mange og lytter til veldig få. Et hederlig unntak (det finnes flere) er Jan Omdahl i Dagbladet. Blant “verstingene” finner vi Anders Giæver i VG, Marie Simonsen i Dagbladet og Elin Ørjasæter i E24).

Her er et diagram som viser forholdet mellom følgere og de politikerne følger:

Fordeling mellom følgere og de som blir fulgt

Jo mer rødt, jo færre personer følger politikerne i forhold til hvor mange som følger dem. Jo mer blått, jo flere personer følger de i forhold til hvor mange som følger dem. Som vi ser er det mange som følger like mange som de blir fulgt av. Kun et par stykker følger flere enn de blir fulgt av og disse er stort sett lokalpolitikere. Veldig mange følger langt færre enn de selv blir fulgt av.

Et stort forbehold her: Det at en politiker følger mange betyr ikke at de faktisk lytter til dem de følger. Noen følger automatisk alle som følger dem og bruker allikevel Twitter til en en-veis-kommunikasjon fra dem til folket.

Men tilbake til spørsmålet fra Hadia Tajik: Hva er forutsetningene for at Twitter skal virke demokratiserende? Vel, bruker man Twitter som informasjonskanal og uten å gidde å følge de som lytter så er det neppe demokratiserende. Da handler Twitter kun om å spre sitt budskap gjennom en ny kanal. En forutsetning må derfor være at kommunikasjonen går begge veier og at de lytter (stort sett) til dem de prater til. Her har mange politikere mye å hente, hvis de altså ønsker å bruke Twitter til dialog. Det er ikke noe galt i å bruke Twitter til informasjon, men det blir galt om man gir inntrykk av å søke dialog når man egentlig kun er ute etter å spre et budskap, og det er i hvertfall ikke demokratiserende.

Oops, we did it again II

Denne gangen er det NSB som står for tur. De har tidligere vært utsatt for relativt kraftig kritikk for måten de behandler funksjonshemmede reisende. Tog-settene (spesielt fly-toget) er dårlig tilpasset bevegelseshemmede og svaksynte, og funksjonshemmede og deres organisasjoner blir sjelden lyttet til når nytt matriell skal kjøpes inn og stasjoner skal opprustes.

Selv tar jeg ofte toget til og fra Kolbotn Stasjon og denne stasjonen er et mareritt om du tilfeldigvis sitter i rullestol eller har med for eksempel en tvillingvogn. Da kan du faktisk bare glemme å ta toget, om du ikke er så heldig at du har med deg en som kan bære deg eller vogna ned en lang og kronglete trapp.

Oops, we did it again

Elkjøp er landets største elektrokjede og bruker et ukjent antall millioner på markedsføring hvert eneste år. Blant annet gir de ut sin sedvanlige ukeavis. Som regel havner den rett i søpla hos meg men denne gangen kikket jeg igjennom og stoppet opp på side 13. Der står det nemlig: Hos Elkjøp får du samme pris på nett og i butikk. Dette er nye takter fra en kjede hvor prisene til nå har variert fra butikk til butikk og fra nett til butikk. Prisene i nettbutikken har ofte vært rimelig gode sammenliknet med andre nettbutikker.

Siden jeg har en lokal Elkjøp-butikk noen hundre meter unna ringte jeg for å sjekke om de hadde Nintendo Wii inne. Den var priset til 1.895,- på nettsidene og det er billigere enn andre nettbutikker. Kundesenteret kunne opplyse at de dessverre ikke hadde Wii inne i min nærmeste butikk. For sikkerhets skyld spurte jeg om prisen og fikk da oppgitt at den var 2.195,- i butikken.

Ja til OOXML i ISO

Da har resultatene fra avstemmingen lekket ut og det viser et flertall for godkjenning av OOXML i ISO. Det har vært spennende dager for alle interesserte og vi har helt sikkert ikke hørt det siste om denne saken. Blant annet har Steve Pepper fra SN K/185 henvendt seg til ISO for å be om at den kontroversielle norske ja-stemmen blir underkjent. Heldigvis har ikke den norske stemmen vært avgjørende for sluttresultatet:

Bildet over er et screenshot fra ISO sine dokumenter som har lekket. Ecma har siden gått ut med en pressemelding.

Artiklen ble først lagt ut klokken 15.02 i dag. Noen som vet om det var noen før det i Norge?

Standard Norge stemmer for ISO-godkjenning av OOXML

Som sikkert mange har fått med seg har altså Standard Norge bestemt seg for å stemme “ja” til at OOXML skal bli godkjent som en standard i ISO:

Etter et møte i Standard Norges IT-komité SN/K 185 har Standard Norge besluttet å si ja til at ISO/IEC DIS 29500 Office Open XML (OOXML) skal bli en internasjonal ISO/IEC-standard. Komiteen kom ikke fram til enighet. Standard Norges avgjørelse har derfor vært vanskelig, men vi mener det er viktig at standarden nå blir tilgjengelig som en åpen internasjonal standard.

Du kan lese hele begrunnelsen på Standard Norge sine websider.

Ut fra stemmegivingen i en del andre land ser det ut til at det blir et klart flertall for ISO-godkjenning. Det er fortsatt en del nasjoner som ikke har offentliggjort sine avgjørelser men alt tyder på et klart flertall hvis det ikke skjer noen uventede endringer det neste døgnet.

Da er det på tide med en ØL! Og takk for kampen til alle motstandere, det har vært lærerikt om ikke annet!

OOXML – Oppgjørets time

I løpet av de neste knappe 48 timene vil OOXML sin skjebne bli avgjort for denne gang. Innen utløpet av 29. mars må de ulike NB-ene gi beskjed til ISO om de ønsker å endre sin stemmegiving fra avstemmingen i september. Den norske komiteen SN K/185 sitter akkurat nå i møte og de skal gi sitt råd til Standard Norge som tar den endelige avgjørelsen om hva som skal være norges standpunkt.

Her er en oversikt over de nasjonene som har endret standpunkt siden avstemmingen i september:

• Norge har endre fra NEI til JA!
• Danmark har endret fra NEI til JA
• Finland har endret fra AVSTÅR til JA
• Tsjekkia har endret fra NEI til JA
• Kenya har endret fra JA til AVSTÅR (rettet)
• Cuba har endret fra JA til NEI (men hevder selv de har ment “nei” hele tiden)
• Venezuela har endret fra JA til NEI 
• Sør-Korea har endret fra NEI til JA
• England har endret fra NEI til JA
• Irland har endret fra NEI til JA (ingen bekreftet link)
• Trinidad og Tobago har endret fra AVSTÅR til JA

Jeg vil forsøke å oppdatere denne listen så snart det foreligger bekreftede endringer. Send meg gjerne en link om du har oppdaget flere endringer.

Oppdatert 29/3, 19:20: Lagt til Sør-Korea

Oppdatert 30/3, 00:30: Lagt til England, Irland og Trinidad og Tobago

Patrick Durusau støtter OOXML-godkjenning

I en oppsiktsvekkende uttalelse sier Patrick Durusau at han nå støtter OOXML-godkjenning i ISO. Han har tidligere også uttalt seg positiv til OOXML selv om han har vært motstander av standardiseringen av formatet i ISO. Patrick Durusau var redaktør for ODF 1.0 og han har også takket ja til å være redaktør for versjon 1.2 som er neste versjon som skal til godkjenning i ISO. Han uttaler blant annet:

So, now that Microsoft is listening (something we should encourage), in an international and public forum, what are our options? Reject DIS 29500? The cost of rejection is that ordinary users, governments, smaller interests, all lose a seat at the table where the next version of the Office standard is being written.

Approve an admittedly rough DIS 29500? That gives all of us a seat at the table for the next Office standard. Granting that I wince at parts of DIS 29500, it is hard for me to argue with that rationale.

Because approval of DIS 29500 insures an effective international and public forum whose members will be heard by Microsoft I recommend approval of DIS 29500 as an ISO standard

Hans endring av standpunkt vil utvilsomt føre til hard kritikk fra motstanderne av OOXML. Han har tidligere blitt beskyldt for å lide av Stockholm-syndromet etter at han uttalte seg positivt om OOXML. Det vil også garantert bli brukt for alt det er verdt av de som støtter Microsoft og ECMA i arbeidet med OOXML-godkjenningen. Kan dette være det som avgjør kampen til Microsofts fordel?

BRM – The aftermath

BRM i Geneve er altså nå over for godt. I løpet av fem dager har over 100 personer forsøkt å komme til enighet om et endelig forslag til DIS 29500 aka OOXML aka ECMA 376. Det har vært lite informasjon tilgjengelig i løpet av uken om hva som har blitt diskutert, noe som skyldes strenge regler fra ISO. Nå som BRM er ferdig strømmer det på med bloggposter fra både de som var til stede og de som har snappet opp rykter fra tanta til fettern til en som kjenner en som skulle ha vært der.

Ikke overraskende er det svært så ulike overskrifter som brukes fra de ulike sidene av diskusjonen. Begge sider har en agenda fra nå og frem til den endelige avstemmingen i slutten av mars og det preger naturlig nok hvilken vinkling de bruker. Jeg har ikke tenkt til å gå inn å gi noen oppsummering da jeg hverken har vært til stede eller kjenner tanta til fettern til han som kjenner en som skulle ha vært der. Her er imidlertid noen overskrifter og linker til synspunkter og oppsummeringer fra begge sider:

• Changes to OOXML Draft Standard Waved Through
• BRM in Geneva is over: big failure for OOXML
• Showdown in Geneva: OOXML Fails to Achieve Majority Approval at BRM
• OOXML issues not solved during the BRM
• That Was The BRM That Was
• The Open XML Ballot Resolution Meeting (BRM) Was An Unqualified Success
• Bureaucracy swamps ISO meeting on Microsoft format
• BRM narrative
• BRM aftermath

Listen blir fortløpende oppdatert etter hvert som det dukker opp interessante saker.

Som man ser er synspunktene svært varierte, fra dundrende suksess til stor fiasko. Regn med at begge sider vil bruke dette for alt det er verdt de neste ukene og vil nok være lurt å ha med en sunn dose skepsis til informasjonen som kommer ut. Ikke glem at det er flere som har noe å tape og vinne, uansett endelig resultat.

BRM i Geneve

I dag starter det mye omtalte Ballot Resolution Meeting (BRM) i Geneve. Aldri før har vel noe så kjedelig som en 6000-siders teknisk dokumentasjon fått slik oppmerksomhet og store deler av IT-verden (og andre) følger prosessen med argusøyne. Hensikten med BRM er å diskutere de endringene til OOXML aka. DIS 29500 som ECMA har foreslått i sin “proposed disposition”. Denne “proposed disposition” er igjen resultatet av alle de kommentarene som kom fram under forrige avstemming i ISO i september. Totalt var det over 3.500 kommentarer som kom frem under avstemmingen og av disse var drøyt 1.000 unike eller distinkte. Det resulterende forslaget fra ECMA var på hele 2.000 sider.

Poenget med BRM er altså å diskutere forslagene fra ECMA og å komme frem til en endelig tekst. Deretter skal den endelige teksten opp til ny avstemming i ISO og landene som stemte i september har tiden frem til 29. mars på å avgjøre om de skal endre sin opprinnelige stemmegiving. Det er kun de landene som stemte i september som har anledning til å stemme denne gangen.

Håkon Wium Lie mot OOXML

Håkon Wium Lie, teknologidirektør i Opera Software, oppfinner av CSS og aktiv debattant i forhold til bruk av åpne standarder har møtt Shahzad Rana fra Questpoint til webdebatt på Computerworld TV. Diskusjonen gjaldt bruken av åpne standarder og det kommende Ballot Resolution Meeting i Geneve hvor Rana er medlem av den norske delegasjonen, og hvor man skal diskutere ECMA sine forslag til endringer av OOXML etter avstemningen i september 2007.

Wium Lie er utvilsomt en autoritet i både det norske og internasjonale IT-miljøet. Han har lang erfaring med arbeid med standardiseringer og sitter i SN K/185 som har bestemt norges posisjon i forhold til OOXML. Når han snakker blir han lyttet til og det er få som stiller spørsmål ved hans vurderinger, ihvertfall innen den norske nettdebatten.