ODF-formatet og interoperabilitet – en liten coda

De som følger med litt i debatten rundt OOXML kjenner sikkert til noen av bloggerne på hver side. Brian Jones er en av de som er mest aktiv med informasjon og betraktninger rundt OOXML sett fra Microsoft sin side. På den andre siden finner man IBM’s Rob Weir som deler sine betraktninger sett fra IBM og ODF sin side. Det som er noe spesielt for en utenforstående er jo å legge merke til at Brian Jones sjeldent sier et vondt ord om ODF men er opptatt av å fremheve fordelene med OOXML. Rob Weir er på den andre siden mest opptatt av å snakke negativt om OOXML og mindre opptatt av å fremheve det positive med sitt eget hjertebarn (ODF) og sine egne produkter (Lotus). Noe det første jeg lærte innen markedsføring var at det dummeste du gjør er å snakke dritt om konkurrentene dine. Snakk heller positivt om hva du selv har å tilby. Det kan virke som Rob Weir skulket den timen der.

Bloggene til de involverte parter er kilder til mye informasjon. Samtidig er det av og til frustrerende med måten de kommuniserer og argumenterer på. Særlig Rob Weir er til tider useriøs på grensen til det latterlige og det er tydelig at hans blog først og fremst er et middel til å kjempe mot OOXML og ikke en arena for de saklige og informative diskusjoner. Brian Jones oppfatter jeg som mer ryddig og seriøs selv om han også til tider kommer med litt unødvendige sleivspark mot Rob Weir og ODF-leiren.

En vesentlig forskjell hos de to er modereringspraksisen for kommentarer. Brian Jones sensurerer ingen kommentarer og alle slipper til, uansett hvor kritiske de er til OOXML eller Microsoft. Også de mest useriøse Microsoft-haterne slipper igjennom og får som regel også svar. Rob Weir på sin side har en svært streng modereringspraksis og slipper sjelden igjennom de som har kritiske spørsmål eller kommentarer. Hvis de slipper igjennom blir de ofte ignorert.

Selv har jeg ved flere anledninger blitt sensurert av Rob Weir. Ved en anledning måtte jeg omformulere spørsmålene flere ganger og fjerne kritiske kommentarer før jeg endelig slapp igjennom med et svada-spørsmål.  I forbindelse med en diskusjon rundt interoperabilitet og harmonisering av standarder postet jeg et innlegg med informasjon angående problemer med presentasjoner og interoperabilitet mellom OpenOffice og Lotus Symphony. Dette innlegget ble (selvsagt) sensurert og nådde aldri igjennom.

Blogger er en fin arena til å komme direkte kontakt med de som har avgjørende myndighet og kunnskaper. Det er desto mer synd at enkelte etter mitt syn misbruker arenaen til de grader. Det inngir ikke troverdighet og tillit.

Edit: etter 24 timer ble mitt innlegg endelig sluppet igjennom hos Rob Weir og jeg var til og med så heldig at jeg fikk svar. Svaret var omtrent som ventet: «it’s Beta software, expect some bugs, I use it every day without any problems». +1 til Rob Weir denne gangen.

Advertisements

One thought on “ODF-formatet og interoperabilitet – en liten coda

  1. Tilbaketråkk: Martin Bekkelund

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s