Kvitrende politikere

Stadig flere politikere kaster seg på Twitter-bølgen. Noen bruker det mest som informasjonskanal for sine politiske synspunkter og aktiviteter, noen bruker det til (politisk) dialog med sine følgere, og andre bruker det til en blanding av politikk og privatliv. Det er også stor forskjell i aktivitetsnivået. Av de som er registrert under kategorien politikere tvitre.no (totalt ca. 60 personer og organisasjoner pr. 14. juni 2009, utenom særorganisasjoner uten bestemt partitilknytning) står de øverste 10 for nesten 50 % av oppdateringene. Det betyr imidlertid ikke at alle nødvendigvis handler om politikk. Mange av dem er av personlig/privat karakter («Har vært på fotballkamp», «Sitter på puben»).

En av de som er blant de mer aktive og har mange følgere er Hadia Tajik, politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og stortingskandidat for Arbeiderpartiet. I dag morges spurte hun:

Hva mener du er forutsetningene for at twitter skal virke demokratiserende? 

Det har kommet inn en rekke tilbakemeldinger og blant gjengangerne er synet om at man skal lytte til de man prater til, altså følge de som følger en selv. Her er det svært ulik praksis blant politikerne. Noen følger alle de som følger dem, andre følger ingen av de som følger dem. Det er som regel en klar sammenheng mellom hvor mange de følger og måten de bruker Twitter. De som bruker de som informasjonskanal følger stort sett svært få andre og de som inviterer til dialog følger stort sett svært mange andre.

Jeg har sett litt nærmere på tallene for de enkelte politikerne og organisasjonene og laget litt statistikk. Her er først en oversikt over hvem de er, hvor mange som følger dem, hvor mange de selv følger og hvor mange oppdateringer de har (tvitre.no registrerer foreløpig personer etter kategorier manuelt og det kan derfor være enkelte mangler):

Politikere på Twitter

Politikere på Twitter

Hvis vi ser på totalene har de 54 619 følgere og de følger selv 43 238. Det er i og for seg ikke så galt men bildet blir litt fortegnet av at Jens Stoltenberg har så mange følgere og selv følger omtrent alle som følger ham. Han er forøvrig heller ikke en av dem som inviterer til dialog via Twitter, naturlig nok. Totalt sett er det godt grunnlag (ikke overraskende nok) til å si at politikere på Twitter er som politikere flest: De prater til mange fler enn de lytter til, og de prater mer enn de lytter. (Det samme gjelder forøvrig også journalister, og i mye mer ekstrem grad. De fleste journalister prater til veldig mange og lytter til veldig få. Et hederlig unntak (det finnes flere) er Jan Omdahl i Dagbladet. Blant «verstingene» finner vi Anders Giæver i VG, Marie Simonsen i Dagbladet og Elin Ørjasæter i E24).

Her er et diagram som viser forholdet mellom følgere og de politikerne følger:

Fordeling mellom følgere og de som blir fulgt

Fordeling mellom følgere og de som blir fulgt

Jo mer rødt, jo færre personer følger politikerne i forhold til hvor mange som følger dem. Jo mer blått, jo flere personer følger de i forhold til hvor mange som følger dem. Som vi ser er det mange som følger like mange som de blir fulgt av. Kun et par stykker følger flere enn de blir fulgt av og disse er stort sett lokalpolitikere. Veldig mange følger langt færre enn de selv blir fulgt av.

Et stort forbehold her: Det at en politiker følger mange betyr ikke at de faktisk lytter til dem de følger. Noen følger automatisk alle som følger dem og bruker allikevel Twitter til en en-veis-kommunikasjon fra dem til folket.

Men tilbake til spørsmålet fra Hadia Tajik: Hva er forutsetningene for at Twitter skal virke demokratiserende? Vel, bruker man Twitter som informasjonskanal og uten å gidde å følge de som lytter så er det neppe demokratiserende. Da handler Twitter kun om å spre sitt budskap gjennom en ny kanal. En forutsetning må derfor være at kommunikasjonen går begge veier og at de lytter (stort sett) til dem de prater til. Her har mange politikere mye å hente, hvis de altså ønsker å bruke Twitter til dialog. Det er ikke noe galt i å bruke Twitter til informasjon, men det blir galt om man gir inntrykk av å søke dialog når man egentlig kun er ute etter å spre et budskap, og det er i hvertfall ikke demokratiserende.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s