Svake mennesker

Hver gang det er valgkamp trekker partiene frem begreper som «de svakeste blant oss» eller «svake grupper» for å fortelle hvem de ønsker å gjøre mest for. Også de «svake gruppene» eller noen som kjenner noen av «de svakeste blant oss» bruker begrepene hele tiden for å fremme en viktig sak. Disse «svakeste» er gjerne funksjonshemmede, utviklingshemmede, uføretrygdede eller fysisk eller psykisk syke. Er de flere ting på en gang er de så svake at det er et under at de faktisk har noen grunn til å stå opp om morgenen.

Jeg har selv jobbet i barneskolen i mange år, og med mange «svake» elever. Jeg har også jobbet med voksne funksjonshemmede og kronisk syke i mange år, også der med mange «svake» elever og grupper. Allikevel har jeg ennå ikke møtt et eneste svakt menneske blant disse.

Jeg har møtt elever som forsøker å trosse sine medfødte utfordringer hver eneste dag. Som går på nederlag på nederlag og allikevel kommer tilbake. Jeg har møtt mennesker som har fortalt historier som gjør at man undres på hvordan de allikevel ikke gir opp alt. Jeg har møtt mennesker som behøver hjelp til alle dagens gjøremål, fra de våkner til de sovner, men som allikevel kommer seg på skolen og lærer hver eneste dag.

Jeg har møtt mennesker som bruker nesten alle sine krefter på å slåss mot offentlige tungrodde institusjoner for å få retten til en sjanse til utdanning. Jeg har sett mennesker som har fått lagt sine liv nesten i grus av andres eller egen dumskap, men som allikevel tror på det gode og gjør alt for å hjelpe andre i samme situasjon. Mennesker som har lært meg mer om meg selv og menneskets vilje og muligheter enn noen fagperson kunne gjort.

Dette er ikke svakhet, det er styrke. Det er disse menneskene som er sterke og som har noe å lære oss. Det krever ikke styrke å gå igjennom livet nesten uten motstand. Det krever styrke når alt i deg og og alt rundt deg arbeider mot deg, men når du allikevel bruker kreftene på å gå videre. Når politikere og andre forsøker å bortdefinere disse menneskene som «svake grupper» og «de svakeste blant oss» er det opp til oss å si at det er feil.

De er de sterkeste blant oss, og vi skal alle bidra til at de kan få brukt sin styrke til å oppnå et bedre liv. Det gjør vi ved å se dem som sterke mennesker og ikke som svake grupper. Vi skal hjelpe ved å lytte og lære og legge forholdene til rette, ikke la fordommer og mistro ta fra dem sjansene andre får.

Advertisements

20 thoughts on “Svake mennesker

  1. Jeanine

    Et veldig godt, sant og viktig innlegg. Det er svært underlig at politikere og andre talerør som får slippe til i det brede lag av media uttaler seg på denne måten. Kunnskapsløst og nedlatende. Personlig tror jeg at dette er et virkemiddel som fremsettes bevisst, for både å stigmatisere, og frata de sterkeste blant oss muligheter for å hevde seg.

    Dette ville kunne ha blitt et stort problem for eliten, da sterke meninger om urettene i samfunnet og den sosialkriminalitet som bedrives for å frata mennesker de økonomiske rettighetene de har krav på for å klare å reise seg og skape grunnlag for en trygg og sikker fremtid, ville ha blitt krevd og bli tatt på alvor og endelig hørt!

    Svar
  2. elisabethdl

    Dette var utrolig bra og viktig! Er, for å si det mildt, litt lei av stigmatiserende begrepsbruk.

    Også jeg har i mange år jobbet med elever som til tross for sine utfordringer viser en misunnelsesverdig styrke.

    Sentralt med fokus på begrepsbruken vår!

    Svar
  3. Inger

    Miljøpartiet De Grønne og Venstre vil arbeide for en garantert minsteinntekt for alle.Det å ha et slikt trygt sikkerhetsnett i bunnen tror jeg er veldig viktig når det gjelder mennesker som må slåss mot flere hindringer enn de fleste av oss. Forøvrig takk for et veldig godt og varmt innlegg.

    Svar
  4. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

    Takker igjen Elisabeth, Titta og Inger!

    Helt enig med deg Elisabeth. Vi må aldri glemme at det først og fremst er mennesker vi møter, uansett hvilken bakgrunn de har og hvilken situasjon de er i.

    @Inger: Jeg heller mer og mer mot å støtte det. Det kan gi folk den tryggheten mange savner, og som kan gjøre at de får tatt tak i de avgjørende områdene for å komme seg videre.

    Svar
  5. Jeanine

    Hei igjen 🙂
    Titter bare innom for å si fra om mitt siste innlegg, hvor store deler av min sak mot NAV er sammenfattet. Når jeg har kjempet (og kjemper) så hardt for å nå frem i systemet, så tør jeg ikke en gang tenke på hvor mye andre som er under jernhælen i «systemet» må gjennomgå og «godta» fra uegnede aktører som aldri skulle hatt med mennesker og gjøre, men som – i kraft av sine stillinger, klarer og rasere menneskeskjebner for fote;

    NAVs ledelse ba om inspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet referat fra grove represalier.

    http://sommer17.wordpress.com/2009/08/23/navs-ledelse-ba-om-inspill-men-knuser-brukere-som-papeker-misligheter-tapet-referat-fra-grove-represalier/

    Svar
  6. Tommy

    Enig i at begrepsbruk er viktig, bra du setter søkelys på det. Men er ikke poenget at handikappede, trygdede og andre ‘svake grupper’ er svake nettopp som grupper?

    Altså, en gruppe er noe annet enn summen av individer.

    Og disse gruppene stiller dårlig når det kommer til økonomisk, administrativ eller hvilken som helst type makt. De har liten innflytelse.

    Vet ikke om dette høres fornuftig ut…?

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Jeg ser poenget ditt Tommy, det er absolutt fornuftig. Og som du sier: en gruppe er noe annet enn summen av individer.

      Allikevel mener jeg det er et ødeleggende begrep, både på personer og grupper. Man definerer bort mennesker ved å plassere dem i gruppen «svake». De som ikke kan snakke for seg selv. De som må ha hjelp til alt. De som ikke lykkes.

      Jeg tror vi først og fremst må begynne å lytte til dem som mennesker, ikke som en svak gruppe eller som svake personer. De er akkurat like unike som deg og meg og gruppetenkingen kan være ødeleggende i kommunikasjonen.

      Ellers er jeg helt enig i forhold til makt og innflytelse. Det er noe vi alle må ta til oss, også de organisasjonene som organiserer funksjonshemmede etc.

      Svar
  7. Jeanine

    Jeg tillater meg å svare, selv om innlegget ikke var til meg;

    Jeg mener at «svakere stilte», «svake grupper» blir like gale og «ufarlig/umyndiggjørende» benevninger.

    Hvis noen politikere og makttopper hadde hatt det minste snev av skamfølelse over alle lover de bryter og den sosialkriminalitet de er med på å fremme når de daglig og indirekte ved unnlatelse av inngripen, er med på å la kommunene rane det rettmessige livsopphold fra de som ingenting har å stille opp mot dette med, så var det ikke mer enn rettferdig at de burde ha omtalt de rammede som «rettsløse grupper» slik at dette de bedriver ble synlig og kunne ha blitt tatt tak i!

    Nei, «svak» i den ene eller andre meningen er ikke med på annet enn å stakkarsliggjøre mennesker og sette disse tålmodig kjempende på det nederste trinnet på samfunnsstigen – det være seg individer eller grupper, og levner dem ingen annen kreditt enn akkurat det denne stigmatiserende benevningen er ment å fungere som;

    En ufarliggjøring av egne unnlatelser, og projisering av dette over på «allmuen» – hvilket ser ut til å være ment å fungere som en «tilforlatelig» usynliggjøring av den sosialkriminalitet som egentlig tar plass.

    En god del mer informasjon om dette jeg skriver, er å lese her;

    «Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter»?
    http://sommer17.wordpress.com/

    Svar
  8. Imzadi

    I dag er det nyhet om at uføre har økt de siste årene. Er det pga folk «gir» opp i kampen for å få det bedre? Å få mulighet til å studere og jobbe med det de vil? Men pga NAV systemet møte de veggen og gir rett og slett opp?

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Jeg tror det er mange sammensatte årsaker til det. Det går på demografi (stadig større andel eldre), høyere krav til utdanning, kompetanse og ytelse, stadig større andel arbeidstakere etc. Det er sikkert også en del som gir opp, og som i alle systemer er det noen som utnytter systemet om de kan leve av det. Jeg tror imidlertid den siste andelen er minimal.

      Det er ikke så stor økning i antallet uføretrygdede som tidligere tall kan tyde på. I prosent har det økt fra 9,7 til 11% siden år 2000 og det er ikke dramatisk, sett opp mot de faktorene jeg har nevnt. Utgiftene øker mye mer men det skyldes i hovedsak økte grunnbeløp samt at stadig flere har krav på tilleggspensjon grunnet deltakelse i yrkeslivet.

      Samtidig er det ikke tvil om at det er store utfordringer for NAV og ikke minst for de som bruker NAV sine tjenester. Her er det en stor jobb som må gjøres slik at alle kan få den hjelpen og tryggheten de behøver.

      Svar
  9. Tilbaketråkk: Twitter Trackbacks for Svake mennesker « Fredrik E. Nilsens Blogg [fenilsen.wordpress.com] on Topsy.com

  10. Tilbaketråkk: Svake mennesker « Vernepleieren

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s