Gulltaggen og INMA sover i timen

I disse dager arrangeres Gulltaggen, » Norges og Nordens største markeds- og kommunikasjonsarrangement». Det er INMA som står bak Gulltaggen og det deles blant annet ut en rekke priser hvor » Norges og Nordens mest kreative og beste interaktive jobber kåres». Blant prisene som deles ut er «Beste nettsted», «Beste informasjonsnettsted» osv.

Alle prisvinnerne har nå blitt offentliggjort og det er, nok en gang, pinlig lesing for de som er opptatt av et nett som skal være tilgjengelig for alle. Ingen av prisvinnerne i nettsted-kategoriene har laget sider som er i nærheten av tilgjengelige og universelt utformet. Gull-vinneren i «Beste nettsted»-kategorien (Anti Sweden) er ikke bare dårlig, den er helt elendig. Hele nettstedet er laget i (dårlig programert) Flash og er komplett umulig å bruke for ti-tusenvis av besøkende.

Det er ingen av prisvinnerne som har sider som er godt nok utformet for alle brukere og de fleste er svært dårlig utformet. At en stor bransjeorganisasjon som INMA kan foreta slike kåringer uten å i det hele tatt vurdere tilgjengelighet og universell utforming er tilnærmet skandaløst. Det viser at de ikke har fått med seg det vesentlige i en web som skal være for alle og ikke har fått med seg at vi har en lov som sier stiller krav til hva som skal gjøres. Jurymedlemmene og INMA har lite å være stolte av.

Vurderer du å skaffe deg et nytt nettsted? Se nøye på listen over vinnerne. Da vet du hvilke byråer du bør holde deg unna.

Reklamer

146 tanker om “Gulltaggen og INMA sover i timen

  1. kjartan

    Jeg er dessverre enig i en del av betrakningene dine. Som arrangement var Gulltaggen imponerende, og det faglige nivået var høyt. Men prisutdelingen var en flopp.

    Det er mange problemer med prisutdelingen, men det som er mest tydelig for meg er disse to: 1: man må aktivt melde på egne bidrag og betale for påmeldingen 2: det er ingen tydelige kriterier for kategoriene, noe som gjør hele greia kaotisk.

    Når det gjelder 1: her er den største svakheten. så lenge det kun er påmeldte bidrag som vurderes og det er høy økonomisk terskel for å melde seg på, blir det bare de som har noe å tjene på å vinne som melder seg på. dette fører til at det stort sett bare er reklamebyråer som har nominerte nettsteder, selv om de på langt nær er norges flinkeste til å lage nettløsninger.

    dette burde åpnes helt opp. man kan gjerne tipse juryen om gode løsninger, men det er juryen som skal bestemme hvem som er kvalifisert.

    2: det er meningsløst når juryens begrunnelse ikke har noen sammenheng med kategorien. hvordan kan man for eksempel trekke frem netcoms strategi i sosiale medier som en viktig faktor når året e-handelsnettsted skal kåres?

    det virker veldig tilfeldig hvem som er i hvilke kategorier, og det bør være mye strengere kriterier for å kvalifisere seg til en kategori. jeg tror vi også med hell kan kutte ned på antall kategorier. det er jo ikke sånn at alle må vinne noe.

    Svar
  2. Teodor Bjerrang

    @kjartan

    Svar til ditt punkt nummer 2:

    Netcom bruker blant annet facebook som en viktig kanal direkte relatert til e-handel (salg av telefoner og abonnement.) Bli fan av dem på facebook så skjønner du kanskje sammenhengen.

    Med vennlig hilsen
    Teodor Bjerrang
    Juryleder e-handelskategorien årets Gulltagg

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Men du som er juryleder i denne kategorien: Hvorfor har dere ikke vurdert tilgjengelighet og universell utforming i det hele tatt? Netcom sin e-handelsløsning er helt ubrukelig for store grupper av funksjonshemmede, samt mange eldre.

      Svar
  3. katrinemosfjeld

    Enig i mye av det du skriver.

    Synes i tillegg det er å undergrave markedsføringsfaget å ikke kreve dokumentasjon av resultater på arbeidene som nomineres. Arbeidene vurderes som kunst. Og noen av arbeidene er kanskje vakre som kunst.

    Men faktum er likevel at arbeidene er ikke kunst – de har et eller flere forretningsmessige formål! Og når man skal vurdere om arbeidene er bra eller ei, bør og må dette ses i sammenheng med aktivitetens oppnådde resultater.

    Når det er sagt, så var selve konferansen i forbindelse med Gulltaggen fantastisk bra og inspirerende; verd hver eneste krone! Gleder meg til neste år!

    Svar
  4. Aleksander

    Nettopp derfor jeg skrev på twitter nettopp at dette er ikke noe å hisse seg opp over. vinnerene blir bedømt som kunst, men dette burde ikke kommet som noe nytt? Min teori er at det simpelt hen ikke er «sexy» nok å bedømme en kampanje eller nettsted utifra høy CTR eller beste teknisk optimaliserte. Se på det som reklame for bransjen, og jo flere som får øynene opp for Internett (og alt det der:)) som markedsførings kanal jo bedre blir det for alle. Folk vet jo at det er mye som ikke helt stemmer med Oscar-utdelingen men det er fremdeles god pr for filmbransjen:)

    Svar
  5. kjartan

    @teodor tro det eller ei, jeg har vært inne på netcoms facebookside og skjønner godt at de bruker facebook som del av sin e-handelsstrategi. men jeg at facebook-satsningen trekkes frem som del av begrunnelsen for årets e-handelsnettsted er fortsatt merkelig. et nettsted er vel per definisjon samlet på et domene (se f eks wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Nettsted). å feede tilbud ut i facebook er vel heller del av en e-handelsstrategi slik jeg ser det.

    uansett, det var bare et eksempel. hele prisutdelingen bar preg av tilfeldigheter om man ser på navnet på kategorien og bidragene som var nominert/vant. hva er egentlig forskjellen på et nettsted, et informasjonsnettsted, nettkampanje, integrert kampanje, nettannonse, nettstrategi etc? det er kanskje enkelt å definere, men det kommer ikke tydelig frem om man ser på listen over vinnere og nominerte

    Svar
  6. mathias

    Hei Fredrik – og alle.
    Jeg blir faktisk glad for å høre din reaksjon på bl annet gullvinneren i «beste nettsted» kategorien. Dette er dette det handler om når en lager god kommunikasjon. Å lage noe uten å få noen reaksjoner er bortimot bortkastet. Det handler om å bygge en merkevare og det handler om å skape noe nytt. Er det i tillegg vakkert, spennende og så til de grader godt gjennomført som siten til Anti så skal det også premieres!
    Og by the way: hvorfor skal siten virke for alle??? mora mi kommer aldri til å gå i Anti jeans.

    Som du selv sier så finnes det lover for hvordan en skal lage siter. Det er nettopp det vi alle strever etter. Å komme opp med nye lover, sprenge grenser skape nye WOW faktorer. Det er derfor konkurranser som dette finnes. Jeg tror for eksempel ikke Apple hadde nådd de stor høydene om de skulle fulgt oppgåtte stier og fulgt «lovene» som ble lagt. (av en eller annen grunn så tenker kanskje at du egentlig ikke er noen stor applefan)

    Jeg synes forøvrig at det litt viktig å påpeke at alt du skriver er bra, MEN at det er DINE synspunkter og ikke nødvendigvis riktig. Hvis du legger inn litt mer «jeg synes» eller «jeg mener», så blir det mer riktig. Men det er din blogg og du skriver hva du vil – det er bra. Det har Anti gjort også.

    Og en siste ting. Gulltaggen har blitt et av de mest annerkjente seminarene og konkurransene i Norge og norden forøvrig, og alle i juryene har gjort en helt fantastisk jobb. Når det er sagt så er det alltid rom for flere bidrag, særlig de sitene du etterlyser som er skikkelig banebrytene og knallgode. Send INMA noen linker om hva du har gjort, så er det også plass til flinke jurymedlemmer.

    Vi hørs.

    .Mathias

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Nei, denne siten er ikke godt gjennomført. Det er mulig det er godt gjennomført når det gjelder rent grafisk design men den feiler på alle andre områder: Brukervennlighet, kommunikasjon, tilgjengelighet og universell utforming.

      Hvorfor den skal virke for alle? For det første: fordi det finnes flere ti-tusen nettbrukere som ikke kan benytte denne løsningen i det hele tatt. Det er ikke bare «mora di» som du så flåsete kaller det. Det er svaksynte, blinde, fargeblinde, bevegelseshemmede, og også eldre. Vi har en Diskriminerings- og tilgjengelighetslov som /krever/ at slike nettløsninger er tilgjengelige for alle brukere. Jeg snakker om en ekte lov, ikke om oppgåtte stier og «nye wow faktorer».

      Og nei; dette er ikke «mine synspunkter». Dette er konkrete feil og konkrete brudd på DTL, enten du liker det eller ikke.

      Juryene har ikke gjort en fantastisk jobb når tilgjengelighet og UU ikke i det hele tatt har vært med i vurderingene. Det samme gjelder INMA som står bak. Det viser antikverte holdninger og en tenkning som burde vært lagt igjen i forrige årtusen. Hvis dette er en av de mest anerkjente konkurransene i Norden (noe jeg nekter å tro kan være mulig) sier det sitt om de som anerkjenner den.

      Jeg er selv ingen programmerer eller webutvikler. Jeg jobber med tilgjengelighet og UU og rådgiving knyttet til å lage gode løsninger som fungerer for alle. Det viktige poenget her er: Det som er bra for funksjonshemmede etc. er bra for alle. Vi bør alle jobbe for et nett som inkluderer og ikke ekskluderer, både fordi det er riktig og fordi loven krever det. Det tjener alle på.

      Svar
    2. Terje Pedersen

      @mathias:

      «godt gjennomført»? Hallo i luken, mener du det helt seriøst? Dette må være det dårligste nettstedet jeg har sett på veldig mange år, førsteinntrykk når man besøker nettstedet er jo at man knapt nok forstår hva i det hele tatt Anti Sweden er for noe! Joda man ser kjapt en handlekurv så man aner jo at det selges noe, men hvor er varene liksom. PS! Jeg fant dem om du skulle være usikker på det.

      Bl.a. navigeringsknappene (back/forward) fungerer ikke i det hele tatt i Google Chrome. Og jeg tror nok heller ikke iPhone brukere er potensielle kunder heretter.

      Jeg vil tippe at mange som besøker nettstedet rett og slett forsvinner bort derfra når all den dansingen starter og ikke forstår noen ting.

      programmerer
      Android/WEB/Wave

      Svar
      1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

        Helt enig med deg. Dette er først og fremst et grafisk design som så er overført til en nettløsning, uten tanke på hvordan nettet fungerer i det hele tatt. I tillegg er det altså elendig programmering når de klarer å fjerne alle innebygde navigasjonsmuligheter i nettleseren.

        Men: Mathias jobber i et firma som lager akkurat slike løsninger. Derfor ikke så rart at han forsvarer det.

    3. Lattermild

      Jeg kommer nok heller aldri til å gå i Anti jeans. Mange grunner til det, men en relativt fundamental i denne sammenhengen: Jeg gikk inn på siden for å sjekke hvordan den så ut og jeg får ikke til å legge produkter i handlekurven, løsningen funker ikke rent teknisk i mitt oppsett (siste versjon av Firefox på fire måneder gammel laptop). Jeg klarer ikke å bli imponert over designjobben, nei.

      Svar
    4. Fata

      Standardsvar iden nye sosiale røyndomen på internett? Ikke at jeg er så fryktelig engasjert når det kommer til hvem som får gulltagg og ikke, men å imøtegå kritikk på en så blodfattig måte later til å ha blitt normen idag.

      Svar
    5. Petter

      @Mathias: Det er ganske sløyt å trekke Apple inn som sammenligningsgrunnlag i denne diskusjonen. Apple har wow faktor, men de hadde aldri aldri aldri funnet på å lage noe så talentløst som Anti Sweeden nettsiden. Apple er funksjon og form i ypperste potens, og hvis du går igjennom deres kommunikasjon (web og andre steder) er det tilgjengelig, kreativt og reason why på en gang. Det er akkurat det motsatte av Anti Sweden sin kommunikasjon med andre ord.

      Anti Sweden er sikkert en kul nettside – men beste nettsted siste år? Da står det bra dårlig til… men det gjør det kanske også. Så kul og spesiell er den nemlig ikke, og funksjon/tilgjengelighet trekker massivt ned. Beste nettsted bør favne vesentlig bredere enn dette.

      Svar
  7. Thomas

    Fasinerende. Kunne denne siten vært laget i html5? Muligens, men hvor mange tusen mennesker ville da ikke kunnet sett siten? Mange flere…

    Jeg finner ingenting på siden som tilsier at den er dårlig programmert.

    Flash og html kan leve side ved side, de løser forskjellige ting.

    Fanboys… *gah*

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Du har misfortstått mine poeng fullstendig. Det handler ikke om Flash vs HTML 5 og underliggende teknisk løsning. Det handler om at løsningen er programmert slik at den ikke er tilgjengelig for alle brukere. Det er ikke mulig å navigere uten mus, det er ikke mulig å få lest opp tekst ved hjelp av støtteverktøy eller å bruke leselist, det er ikke mulig å endre skriftstørrelse eller farger/kontraster.

      Alt dette er ting som /kan/ gjøres i Flash hvis det programmeres skikkelig. Denne løsningen er /ikke/ programmert skikkelig.

      Svar
      1. Thomas

        Dette er en løsning som ikke trenger å være tilgjengelig for alle brukere. Hadde dette vært nettsiden til en offentlig etat så hadde jeg vært helt enig med deg.

        Jeg vil si at denne løsningen treffer målgruppen sin godt. Det at ikke blinde eller svaksynte kan bruke denne websiden er ikke viktig. Hadde f.eks. NAV laget denne løsningen så hadde jeg også stått på barrikadene.

        Jeg lurer veldig på hvilken side du mener skulle vunnet.

      2. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

        Loven (DTL) skiller ikke mellom offentlige etater og andre. Den sier: Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon (…). Dette inkluderer også IKT.

        Jeg er forøvrig ikke veldig imponert over at du har med deg holdninger fra forrige årtusen. Det er ikke opp til deg å vurdere om det er viktig eller uviktig for blinde eller svaksynte (eller bevegelseshemmede) om de kan bruke den siden eller ikke. De skal ha akkurat samme mulighet som deg til selv å velge hva som er viktig for dem. Det er det som er hele prinsippet bak universell utforming og tilgjengelighet for alle.

        Jeg holder meg forøvrig til det jeg har kompetanse om. Det er ikke opp til meg å vurdere andre ting enn det jeg har uttalt meg om her. Av de nettstedene som fikk utmerkelser som jeg har testet er det ingen som er godt nok utformet med tanke på tilgjengelighet.

      3. Thomas

        Ok, jeg forstår at jobber med universell utforming og at dette er viktig for deg. jeg mener det er ikke er viktig for denne løsningen.

        Jeg ser ikke noe i loven om universell utforming som sier at private selskaper websider *må ha* universell utforming.

        Fortsett å kjempe for universell utforming, men gjør det der det betyr noe, dette er å skyte mot stamplass.

      4. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

        Jeg gjentar sitatet i forrige kommentar:

        «Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon (…)» som står i §9 og

        «Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten (…)» som står i §11.

        http://www.lovdata.no/all/hl-20080620-042.html

        Det viktige er altså ikke hvem som står bak siden men hvem den er rettet mot. Hvis løsningen er rettet mot allmennheten skal den være universelt utformet (under noen forutsetninger som vil bli nærmere spesifisert i forskriften som er under arbeid).

        Mitt poeng er altså å skape den nødvendige oppmerksomhet i bransjen og blant kunder slik at dette er noe man er bevisst på i alle ledd, uansett hvem som står bak. Det aller meste lar seg enkelt løse ved hjelp av litt kunnskap. Denne kunnskapen får man ved å ha med dette i alle vurderinger, også der det synes «uviktig». Det må være en grunnleggende del av all webutvikling hvis det skal skje nødvendige endringer også på de viktige områdene.

      5. Thomas

        ok, Jeg definerer ikke dette som en IKT løsning, men reklame for jeans.

        Jeg avslutter diskusjonen for min del her, universell utforming er viktig, fortsett med din kamp for å få universell utforming, det er mange ting å ta tak i der ute 🙂 Ha en fin helg!

  8. mathias

    Point taken. Vi bør alle forsøke å tilpasse oss slik at svaksynte og andre kan få glede av de vakre sitene som blir laget. Jeg skulle også inderlig ønske at det var noen som var flinke til å formidle disse tingene slik at det ble gjennomført i større grad. Jeg skulle også ønske at budsjettene var slik at vi kunne legge til rette dette på alt vi laget.

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Flott, da er vi helt enige. Ta gjerne kontakt om du ønsker gjennomgang av dette. Jeg er stadig rundt og holder innlegg og kurs knyttet til tilgjengelighet og UU på web. Det er mindre kostbart enn man skulle tro. 🙂

      Svar
  9. mathias

    Er det dette avsnittet du mener? Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)

    § 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming)

    Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten.

    Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.

    Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

    Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering.

    Det regnes ikke som diskriminering etter fjerde ledd dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming.

    Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell utforming på områder som ikke er omfattet av krav i eller i medhold av annet lovverk, jf. femte ledd.

    Svar
  10. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

    Det er to paragrafer i DTL som omhandler IT: §9 som du viser til og §11.

    §9 er en generell paragraf som også innebefatter IKT. Den har noen forbehold, som du ser (hovedløsningen, uforholdsmessig byrde, kostnader). §9 gjelder per i dag.

    §11 er en spesifikk paragraf som gjelder IKT og uten disse forbeholdene. Den vil ikke gjelde før tidligst 1/1-2012, i og med at forskriften er minst et halvt år forsinket (den skulle vært ferdig 1/7-2010 men blir ikke ferdig før tidligst 1/1-2011).

    Etter 1/1-2012 må alle nye løsninger være tilgjengelige og universelt utformet i henhold til forskriften. Forskriften vil i hovedsak være basert på WCAG 2.0:

    http://www.w3.org/TR/WCAG20/

    Både bransjen og kunder bør allerede nå være bevisste på de absolutte kravene som kommer. Det er ingen grunn til å vente og det er kort tid å lære seg alt det som er nødvendig, samt teste ut løsningene slik at de faktisk fungerer.

    Svar
  11. Magnus Revang

    Jeg er primært skuffet over at Anti Sweden vinner Beste Nettsted og håper inderlig det er ting ved den tildelingen som har gått meg forbi. Sånn jeg ser det er det ikke bare universell utforming som er problemet med den siten:

    1. Den er flash basert i en tid hvor iPhone, iPad, Opera Mini o.s.v. herjer i besøksloggene

    2. Den har en navigasjon som er så kompleks at den må forklares

    3. Den har ingen knyttninger opp mot sosiale medier

    4. Den har ingen søkemotoroptimalisering

    5. Man må vente på at den loader ferdig

    På meg virker det som om både byrå og jury ikke har fulgt noen tegn i tiden. For meg kunne denne siten like godt vunnet i 2000, det er ingenting konseptuelt nytt siden siter som ble laget på den tiden.

    Man kan si alt man vil om målgruppe, men jeg vedder på at målgruppen ikke er forskjellig fra resten av verden i evne til å forstå kompleks navigasjon, tålmodighet til å vente på loading skjermer og bruk av alternative plattformer for surfing.

    Dette er ekstremt dårlig av INMA og juryen de har satt sammen.

    Svar
  12. Eirik Hafver Rønjum

    Problemet med antisweden.no er ikke at den feiler for brukere med behov for tilpassing.

    Den feiler for alle! Et gufs fra fortiden. Intro uten «skip intro»… Allerede der tryner løsningen og pådrar seg varig invaliditet.

    Ønsker ikke å være kjip. Men blir provosert på vegne av fagfeltet mitt.

    På andre siden: takk for skrekkeksempel til fremtidige foredrag:)

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      @Eirik og @Fredrik:

      Veldig enig. Dette er et skrekkeksempel. Men: Det blir mye pepper til Anti Sweden her siden de vant den viktigste prisen. Alle de andre vinnerene (og de som har fått sølv/bronse/diplom) er også svært dårlige på UU og tilgjengelighet, samt mye annet. Netcom sin e-handelsløsning er for eksempel helt ubrukelig. Vi får rette skytset mot de som virkelig fortjener det: INMA og Gulltaggen.

      Svar
      1. Per Olav Walmann

        Hei Fredrik.
        Jeg forstår at du er brennende opptatt av ditt eget fagfelt, og det er du ikke alene om. Derfor er det viktig å være klar og tydelig på hva man mener er dårlig (og bra) med en løsning man kritiserer. Utsagn som «NetCom sin e-handelsløsning er for eksempel helt ubrukelig» blir dermed ekstremt unyansert og faller på sin egen urimelighet. Vi snakker tross alt om en løsning som benyttes av 30-50.000 brukere hver dag. (Og ja, jeg har designet løsningen.)
        Jeg vil gjerne lære mer om, og ta hensyn til, det som ligger ditt hjerte nærmest. Det er viktige og interessante problemstillinger for deler av befolkningen. Men jeg orker ikke høre på bombastiske bedrevitere som sprer eder og galle til sin egen lille menighet. Det bringer garantert ikke verden vår videre, men skaper heller unødvendig avstand mellom fagfelt. Med fare for å få en skyllebøtte over meg tipper jeg at du vil innse at markedskommunikasjon ikke er din sterkeste side.
        Uansett; min oppfordring til alle at vi senker guarden, innser at andre kan noe du ikke selv kan, og legger vekt på å tilføre egen kunnskap og erfaring slik at vi alle blir bedre neste gang vi gjør en jobb.
        Peace out.

      2. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

        1. Du får ingen skyllebøtte her. Jeg holder meg til saken, ikke til personen bak.

        2. Du må lese det jeg skriver i den konteksten det står. Jeg har i en tidligere kommentar utdypet det om Netcom sin e-handelsløsninger: «Netcom sin e-handelsløsning er helt ubrukelig for store grupper av funksjonshemmede, samt mange eldre».

        https://fenilsen.wordpress.com/2010/04/30/gulltaggen-og-inma-sover-i-timen/#comment-337

        Når jeg skriver om nettløsninger i denne bloggen dreier det seg om universell utforming og tilgjengelighet, det er det jeg har kompetanse på. I denne konteksten betyr det altså ikke at /alt/ er galt med Netcom sin løsning, men at den feiler på de områdene jeg skriver om. Dere må gjerne kontakte meg om dere ønsker en gjennomgang av det.

        3. Denne bloggen dreier seg om å skape oppmerksomhet rundt et viktig område. Det er mange meninger om hvordan det gjøres best og du skal få lov å ha din mening om det. Jeg har valgt å plukke ut de dårlige løsningene og påpeke hvorfor de er dårlige (noe du ser av mange tidligere innlegg) og hva de bør gjøre for å fikse det. Jeg snakker forøvrig stadig om dette i ulike sammenhenger. Både i form av foredrag og gjennomganger av ulike løsninger.

        De jeg velger å plukke fram her er de som feiler på viktige områder og som har et spesielt ansvar. Det er derfor jeg har understreket flere ganger at min kritikk først og fremst er rettet mot INMA og Gulltaggen som ikke har hatt med kriterier for universell utforming og tilgjengelighet når de har vurdert de ulike vinnerene.

        4. Hva som bringer verden mest videre er det mange meninger om. Jeg har valgt min form i denne bloggen og så får andre velge sin form. Jeg kunne sikkert skaffet meg flere venner ved å holde kjeft i offentlighet og sende en diskret e-post men dette området er etter min mening for viktig til at jeg først og fremst skal være ute etter å skaffe meg et marked. Det viktige er at det skjer noe. Det at så mange fortsatt ikke innser at UU og tilgjengelighet er viktig for alle viser meg at det er viktig å stå på videre og så får man heller leve med at noen føler seg tråkket på tærne.

        5. Jeg er utmerket godt klar over at veldig mange kan veldig mye jeg ikke selv kan noe om. Jeg er ikke en programmerer eller designer, det er ikke det som er mitt fagområde. Derfor uttaler jeg meg om det jeg kan noe om her, altså UU og tilgjengelighet.

      3. Per Olav Walmann

        Med det vesentlig utfyllende utsagnet «… ubrukelig for store grupper av funksjonshemmede, samt mange eldre» stiller saken seg ganske annerledes, Fredrik. Da er det ikke lenger snakk om usaklighet. Beklager at jeg gikk glipp av denne presiseringen i en tidligere kommentar. Men jeg sitter her og tenker på noen aspekter jeg syns det er viktig å belyse i denne sammenhengen:

        Jeg forstår at tilgjengelighet er viktig og innrømmer at det sannsynligvis har for lite fokus i vår del av internettbransjen.

        Men når vi snakker markedsføring og kampanjer vil det oftest være ROIen som står i fokus for kunden. Mest mulig effekt for pengene. Dermed vil det være «kynisk» prioritering i mange prosjekter. Presentasjon, opplevelse, interaksjon, brukervennlighet og sikkerhet står i dag foran tilgjengelighet.

        Det ser ut til at det i det kommende lovverket du viser til vil være gråsoner. Disse vil garantert utnyttes av markedsførere dersom det ikke måles lønnsomhet i investering i tilgjengelighet. Skal tilgjengelighet bli like viktig som alt annet må det rett og slett bli lønnsomt for kunden.

      4. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

        Godt å høre, det går litt fort i kommenteringen noen ganger og da mangler det av og til nødvendige presiseringer.

        Du har helt rett i det du skriver. Det er derfor viktig for meg å få fram at veldig mye kan gjøres med små midler, så lenge de som utvikler vet hva de må gjøre. Det er en kombinasjon av kompetanseutvikling, bevissthet og selvsagt også midler (både økonomi og tid). En annen ting er at det som er bra for funksjonshemmede også er bra for alle. Siter som er lette å navigere og bruke og følger lover og standarder vil komme alle til gode. Ta som sagt gjerne kontakt om jeg kan bidra med noe for dere.

  13. Magnus F.

    Utrolig hvor fort mange Kan bli webeksperter, skulle nesten tro at noen av dere var utdannet innen området.

    Det de fleste her ikke forstår er målgrupper og faktisk også enkle markedsføringsprinsipper.

    Your Majesty (www.your-majesty.com) er et av verdens mestvinnende webbyråer, drevet av noen av verdens ledende designere og utviklere. Saken er ikke at de elsker Flash, men det er den teknologien som hjelper dem best til å levere de inntrykk og følelser de vil. Om den siste kampanjen for Audi RS8 var i en tilpasset WordPressmal med tagclouds, Google-vennlige H1’s og hadde gjerntatt ordene Audi og Kul i flest mulig setninger hadde de nok kommet høyere opp som søketreff i Google, men de hadde aldri levert den samme opplvelsen som (for eksempel) Your Majesty alltid leverer.

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Du er opptatt av opplevelse, jeg er opptatt av at det virker for alle. To ulike vinklinger. Jeg har ikke noe i mot opplevelse, men det er for dårlig når Gulltaggen premierer en opplevelse uten tanke på om det faktisk virker. Det kunne vært løst ved hjelp av god programmering uten at det gikk utover opplevelsen. Det er det som er min kritikk mot vinnerene og de løsningene INMA og Gulltaggen har valgt å premiere.

      Svar
    2. Magnus Revang

      Synes du anti-sweden fungerer som et nettsted for helt vanlige brukere? Jeg har levert min share av fashion siter og utrolig nok så er ikke målgruppen mer tålmodig, tolerant eller flinkere til å finne ut av ting.

      Så nummer to, er anti-sweden nyskapende? På grafisk design, kanskje, men jeg sitter ikke igjen med en wow følelse. På alt annet er siten et gufs fra fortiden.

      Hva konseptuelt er det som gjør anti sweden til en gullvinner?

      Svar
  14. Erik kristiansen

    INMA er interesseorganisasjonen for interaktive markedsføring. Det første budet innen all markedsføring er å definere målgruppen din. Jo smalere, jo bedre. Skal di si alt til alle, får du ikke sagt noe til noen, er et kjent og sant begrep. Så forsøk å forstå verden rundt deg, før du angriper INMA som gjør en glimrende jobb i forhold til sitt utgangspunkt.

    At du vil at alt skal være for alle, får du ta med deg et annet sted.

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Jeg antar at de moralske og samfunnsmessige argumentene ikke vil nå helt fram så jeg får holde meg til lovargumentet: Vi har en diskriminerings- og tilgjengelighetslov som sier at IKT-løsninger som er rettet mot allmennheten skal utformes på en slik måte at de er tilgjengelige for alle.

      Jeg vil tro at selv blant de som jobber med interaktiv markedsføring er det et konkurransefortrinn å kjenne til hva loven sier og rette seg etter den. Jeg kan gjerne ta dette med meg et annet sted, for eksempel til DIFI eller Likestillings- og diskrimineringsombudet.

      Svar
    2. Eivind Lund

      Dette er jo en helt fabelaktig holdning, Erik Kristiansen. «Definere målgruppen din» «jo smalere jo bedre». Du mener altså at Mediacom og andre byråer sitter sammen med kundene og blir enige om at nei, dette produktet er ikke for blinde. Eller svaksynte. Eller folk med iPhone. For vi vil jo ikke at sånne skal gå med disse jeansene.

      Svar
  15. Helge Bernhardsen

    Tusen takk for den her, Fredrik.
    Helt tydelig at du traff noen nerver.

    Det er jo mye bra design, men tilgjengelighet, på flere nivåer, er det jo veldig varierende, og universiell utforming ser jo ikke ut til å ha vært i tankene i det hele tatt.
    Freskt av enkelte i bransjen å komme med innspill og uttalelser her.

    Svar
  16. Edgar Valdmanis

    Først ros til Fredrik for at han holder tilgjengelighets-prinsippet så høyt.

    Så til et par av de tidlige kommentarene om påmelding og betaling. Jeg uttaler meg her fordi jeg er ansvarlig for Dataforeningens Rosingpriser.

    Vi har i svært mange år åpnet for at hvem som helst kan nominere. Hvis du mener at den jobben du har gjort fortjener en utmerkelse kan det ikke være feil å gjøre den prisutdelende part oppmerksom på det. I Rosing-sammenheng tar vi til orde for at hver enkelt jury helst ikke skal nominere arbeider i sin klasse. Dette for å unngå spørsmål om habilitet – som er vel så viktig.

    Betaling har vi i Rosing-sammenheng gått bort fra nettopp fordi det var utrolig mye syting og klaging. Det er betydelige utgifter knyttet til juryarbeid og dokumentasjon, men vi ga altså opp den kampen. Ros til INMA for at de fremdeles tar betalt for dette. Det har en verdi å vinne Gulltagg, Rosing o.l., da er det verdt å betale «startkontingenten» også. Men vi har altså droppet den.

    Så til det med universell tilgjengelighet. Jeg kjenner ikke til Anti Sweden, men jeg forstår at det er et jeansmerke. Av kommentarene forstår jeg at de definerer alle funksjonshemmede ut av sitt marked. Det er rett og slett skremmende. Fordi en blind person ikke kan se sine egne jeans, så er hun/han uønsket som kunde? Og dette applauderes av en hel rekke her? For en holdning!
    NB! INMA er en til tider «konkurrerende» organisasjon til Dataforeningen, og det er ikke dem jeg angriper. Sannsynligvis er det en glipp fra både INMA og respektive jury.
    Det jeg angriper er at en rekke kommentarer her sier at tilgjengelighet ikke er relevant for «moren min» eller funksjonshemmede. Skremmende!

    Svar
  17. Tor Løvskogen Bollingmo

    De fleste driter i kode, det er ganske åpenlyst – og hvis du ikke blir straffa hardt for å drite i den, så bryr ikke folk seg. Men det er ikke særlig vanskelig å få til hundre prosent opplevelse og tilgjengelighet i koden. Snakk med din nærmeste fagmann.

    Svar
  18. Vidar Haagensen

    Må bare få applaudere Fredrik for en glimrende bloggpost og standhaftig argumentasjon. Støtter Edgar som er rystet over holdningene til enkelte av de som har kommentert.
    Her har du. Fredrik, fått fram folk med manglende og kjipe holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne.

    Svar
  19. victorsanchezbarrera

    Hei Fredrik E. Nilsen.

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) er et utrolig bra tiltak mot diskriminering. Selv om loven ikke påvirker nettsteder lansert før juli 2011, burde INMA vært i forkant. Jeg noterer at du prøver å etablere deg som en guru innen tilgjengelighet og UU i Norge. Dette er et bra stunt for deg, og det er bra jobbet.

    Jeg synes som deg at det er viktig at alle siter etterhvert skal være tilgjengelige for alle, akkurat som jeg håper at vi kan stoppe all krig på denne planeten, at det blir slutt på all mishandling av barn og kvinner, at vi tar vare på miljøet og at mange andre elendigheter tar slutt. Men din kamp mot Gulltaggens kåring av nettsteder er en fjær som blir til fem høns.

    Gulltaggen har etter min mening vært en knallbra konferanse. Perfekt? Vel nobody is perfect. Det er alltid bra med kritikk og det du påpeker er noe INMA absolutt burde ta tak i til 2011.

    Du skriver «Hele prisutdelingen er litt merkelig og uforståelig hvilke kriterier de har vurdert ut fra». Det synes jeg er svært urettferdig. Man kan være enig eller uenig i juryens avgjørelser men du trekker dette langt.

    Jeg ble selv overrasket over at Antisweden.no vant denne prisen i 2010 og kanskje det gikk fort i svingene når de tok avgjørelsen. Men jeg satt i salen og kunne ikke sjekke ut siten fordi min iPhone støtter ikke Flash. Liker jeg det? Nei. Jeg bruker Macbook, iPhone og iPad og jeg liker ikke at jeg ikke kan bruke Flash siter. Men det er ikke et reelt stort tap for antisweden at jeg ikke kan sjekke ut siten med min iPhone fordi jeg er nok ikke en del av deres målgruppe.

    Hadde siten vunnet prisen om firmaet het antinorge.no? We will never know. Hvorfor reagerer du ikke på navnet? Stakkars svensker kunne vi også ha sagt. Norge premierer bedrifter med anti-svenske holdninger.

    Antisweden tilgjengelig for alle? Antisweden er en nettside som selger jeans og som først og fremst henvender seg til en bestemt målgruppe. Black metal tilhengere? Skal man også prøve å gjøre black metal musikk tilgengelig for alle? Black Metal kultur er kjent for å være en F…you kultur.
    Vel, vi vet ikke hvor mye dette miljøet er opptatt av tilgjengelighet for alle, og hvor mange i deres målgruppe som er svaksynte, blinde, fargeblinde, bevegelseshemmede, og eldre.

    En hver sites suksess er avhengig av en klar strategi og tydelige mål. I dette tilfellet ser det ut som at Anti Sweden har prioritert «mål med siten»

    Målsettingen med siten er å opplyse målgruppen om de siste nyheter og vise frem konsept samt selge jeans og andre produkter relatert til merkevaren

    Tilgjengelighet for alle var kanskje også vurdert, noe vi ikke vet, men i dette tilfelle ble det nedprioritert. Alle kunder sier at alt er viktig, men når det kommer til stykket må de gjøre en prioritering basert på lanseringstid og budsjett. Alle som jobber med web design og utviklingsprosjekter vet at vi ikke lever i en ideell verden og alle har budsjetter og kundens prioritering å forholde seg til.

    Jeg kan ikke finne noe referanser på nettsteder som du har vært med på å bygge opp som følger tilgjengelighetskonvensjonen WCAG 2.0. http://www.w3.org/WAI/

    Kan du vise til noen eksempler av prosjekter du har deltatt hvor de følger konvensjonen?

    For meg virker det som Antisweden har prioritert riktig selv om jeg kunne ønsket meg at de hadde laget siten i HTML5.

    Har INMA prioritert riktig? Vel de kunne ha valgt et nettsted laget i HTML 5 for å vise at de følger med i timen. Men det er litt overdrevet å si at hele opplegget er pinlig. Det er utrolig mange som har jobbet hardt for å lage en god konferanse, og jeg vil tro at INMA også er opptatt av å følge Norges lover. Det står i loven

    § 11. Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

    Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021. Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning.

    De har litt tid på seg før dette absolutt må være prioritert men det skader ingen at de revurderer deres tekniske standarder og retningslinjer http://bit.ly/cFyZks

    Jeg har lest dine innlegg på twitter både før og etter prisutdelingen, og jeg synes du har vært veldig kritisk til konferansen hele veien gjennom. «Kommer det flere kvasi-kloke selvfølgeligheter fra Branson på #gulltaggen nå, sprenger bullshitmeteret mitt.»

    10:10 AM Apr 29th via TwInbox

    Medie/kommunikasjon/markedsføringsbransjens «nå klapper vi hverandre på skulderene og skryter av oss selv dere»-arrangement.

    Det var flere slike kommentarer på din twitter-konto. Hvorfor er du så negativ til konferansen?

    Var du der selv? Jeg kan ikke finne deg på deltakerlisten. Hvis du ikke du var der, hvorfor så mange kritiske meninger? Jeg håper at du får muligheten til å delta på konferansen i neste år slik at det blir lettere for deg å få et mer balansert inntrykk.

    For alle interesserte i tilgjengelighet er nettstedet BBC et god eksempel på tilgjengelighet. Sjekk ut http://www.bbc.co.uk/

    Ha en fin 1 Mai lørdag :).

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Hei Victor,

      Jeg velger å kommentere bare noen av de tingene du tar opp. Det er mye du skriver som jeg er helt enig i og det er mye som ikke er rettet direkte mot det jeg har tatt opp i dette innlegget. Uansett setter jeg pris på at du har brukt tid på en solid kommentar.

      Angående DTL: Du henviser til §11 men glemmer at vi har en §9 som også omhandler IKT. Den er referert til flere ganger i kommentarfeltet her og også i tidligere innlegg, for eksempel dette:

      https://fenilsen.wordpress.com/2009/12/03/informasjon-skal-v%c3%a6re-tilgjengelig-for-alle/

      Her uttaller Likestillings- og diskrimineringsombudet:

      Derimot er det krav om universell utforming i henhold til § 9 dersom informasjonen er IKT- basert. Dette innebærer for eksempel at et politisk parti som har nettsider, har plikt etter § 9 til å sikre at denne informasjonen er tilgjengelig.

      §9 inneholder en del forbehold og det kan diskuteres om akkurat Anti Sweden rammes av denne paragrafen. Det overlater jeg imidlertid til jurister men du ser LDO sitt syn på saken. Uansett mener jeg det er viktig at bransjeorganisasjoner som INMA er i forkant på dette området, som du også skriver.

      På nettsidene til Gulltaggen ligger kriteriene for de ulike kategoriene ute. Det virker åpenbart at juryene delvis har sett bort fra disse kriteriene. For eksempel nevner de «effektiv navigasjon» i en av kategoriene og det kan ikke sies å være nådd om det ikke er mulig å navigere siten uten hjelp av mus.

      Jeg har testet alle vinnerene og nummer to, samt et utvalg av de som har fått diplom i de kategoriene som omhandler nettsteder. Ut fra dette er det åpenbart at UU og tilgjengelighet ikke på noen som helst måte har vært med i vurderingene og dermed er utdelingen uforståelig og merkelig. Dette er rett og slett basiskunnskap for en hver programmerer og designer med noen faglig kompetanse utover å ha sittet på gutterommet og snekret hjemmesider for syklubben til mor.

      Er så dette en fjær som har blitt til fem høns? Nei. Antallet visninger og kommentarer tyder på at dette innlegget har truffet noe viktig. Det er viktig at vi sikrer at alle har lik tilgang til informasjon og kommunikasjon i et moderne samfunn. Derfor er det trist at en organisasjon som INMA ikke har tenkt på dette i en tid hvor DTL kommer for fullt og hvor de som ikke kan levere tilgjengelige løsninger bare kan finne seg noe annet å jobbe med med en gang. Det viktige er altså at dette må være en del av bevisstheten til INMA og til alle som leverer nettløsninger. Klarer du ikke lage tilgjengelig Flash for å selge bukser gjør du det heller ikke når du lager er kommunikasjonsløsning hvor det /er/ viktig at alle har tilgang.

      Det er også viktig å få fram at dette ikke handler om store pengesummer eller enormt vanskelige og tidkrevende ting. Det er enkle ting som kunne vært gjort med de fleste som har blitt premiert for at de skulle vært mye bedre tilgjengelig for alle brukere. Hele utdelingen viser at bransjen har en enormt lang vei å gå i forhold til å være bevisst på disse tingene og det er det som er mitt mål, uavhengig av om man får kjøpt bukser eller ikke.

      Ellers faller du i den klassiske fellen og prøver å avgjøre hva som skal være viktig for andre. Det er /ikke/ opp til deg å vurdere. Det er funksjonshemmede selv som skal avgjøre om de mener det er viktig å få tilgang på akkurat denne informasjonen eller dette nettstedet eller hva det måtte være. Dette er holdninger som hører hjemme i forrige årtusen og jeg hadde håpet vi hadde kommet litt lenger. (PS: Jeg kjenner personlig flere funksjonshemmede som også er tilhengere av blackmetal og diverse andre mer eller mindre obskure grupper).

      Ut fra den testingen jeg har gjort er det åpenbart at tilgjengelighet ikke har vært vurdert på nettstedet til Anti Sweden. Det er åpenbart at de som har programmert den ikke vet hva de skal gjøre for å lage en Flash-site som faktisk er tilgjengelig. Det ville tatt svært lite tid å gjøre siten vesentlig mer tilgjengelig, om de som programmerte visste hva de drev med og var bevisste. Dette handler da heller ikke om Flash vs HTML 5 men om bevissthet vs bevissløshet.

      Som jeg har skrevet flere ganger: Jeg er ikke en webprogrammerer eller en webdesigner. Jeg har ikke bygget en eneste webside annet enn for meg selv privat til utprøving. Det er ikke det som er jobben min og det er ikke det jeg har kompetanse på. Det jeg /har/ kompetanse på er å vurdere og teste tilgjenglighet for ulike løsninger og å kurse og rådgi før og underveis i prosesser med å anskaffe og bygge siter.

      Jeg var ikke selv deltaker på Gulltaggen, i hovedsak fordi det ikke er dette som er mitt fagområde. Jeg er da også generelt kritisk til slike konferanser hvor man betaler en masse penger for å møte gamle kjente og gi hverandre priser. Det fører sjelden til nyttige og varige endringer. De sitatene som ble tvitret fra godeste Branson og Kawasaki var de reneste selvfølgeligheter og bare bekrefter mitt inntrykk. Jeg registrerer at mange ikke deler det inntrykket men også at mange har samme oppfattelse. Fint med ulike meninger.

      Svar
      1. Morten S.

        Fredrik, ved å bagatellisere folk som Branson, Kawasaki og de andre foredragsholderne skyter du virkelig deg selv i foten, og gir egentlig et godt argument til at du ikke skal uttale deg om Gulltaggen, som du uansett aldri kommer til å dra på. For det er jo ikke ditt fagfelt.

      2. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

        Vel, jeg har kommet med noen kritiske kommentarer til det som har blitt referert fra dem i nettmediene i forbindelse med konferansen. Å betale folk hundretusener av kroner for å lire av seg selvfølgeligheter («The brave do not live for ever, but the cautious do not live at all») bør flere ha kritiske merknader til. Men det er vel som med alternativ medisin: Jo mer du har betalt for det, jo vanskeligere er det å innse at det bare er vann og mel og at det ikke virker.

        Det viktige er uansett det som stod i den originale posten og det har overhodet ingenting med hva jeg synes eller mener om Branson eller Gulltaggen forøvrig. Det er kun et sidespor fra Victor sin side.

      3. Morten S.

        For å ikke snakke om så og si bagatellisere alle prisvinnerne, prosjekter eksperter og velutdannede folk har brukt både flere hundre timer arbeid på.

        Du kan repetere så mange ganger du vil at DTL kommer for fullt så blir ikke det en sannhet for en site for blackmetaljeans-siter rettet mot ungdom og nisjegrupperinger.

      4. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

        Når prisvinnere, eksperter og de velutdannede folkene har laget og kåret årets bil og har glemt å sjekke om den faktisk virker så er det grunn til å si fra. Keiserens nye klær, ikke sant?

        Og jo; DTL kommer for fullt, for alle, enten du vil eller ikke. Jeg håper virkelig du innser det om du har noen som helst rolle i denne bransjen. Hvis du ikke gjør det bør du lete etter noe annet å gjøre.

      1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

        Jeg reagerte også litt på den men valgte å overse den. Bare for å understreke: Jeg forsøker ikkke å bli noen «guru» på noen som helst måte og dette er ikke noe «stunt» for å profilere meg selv. Jeg har brukt et sted mellom 600 og 800 timer på å teste, undersøke, ha møter, holde innledninger og skrive om dette det siste året. Timelønna for det har vært omtrent lik en halv kroneis. Jeg skriver om det fordi det er viktig.

  20. Helge Magnus Opsahl

    Jeg er verken eldre eller funksjonshemmet, men HJELP, HJELP, HJELP! For et makkverk Antisweden.no er. Den har en brukerveiledning for hvordan du skal bla i bildegalleriet. Det blir litt som å lage en melkekartong der du trenger en bruksanvisning for hvordan du skal drikke melken.

    Svar
    1. Anita Jenbergsen

      @ Helge Magnus Opsahl: Jeg leser alle kommentarene her og synes det er mye interessant lesing. Men din korte kommentar fikk meg virkelig til å le. Jeg er ikke ironisk. Du var morsom. Fordi det minnet meg om tilsynelatende «brukervennlige» systemer jeg selv har vært borti som det ikke er mulig å bruke på den riktige og mest effektive måten uten opplæring eller bruksanvisning. Det har vi vel alle opplevd.

      Og det med melkekartongen. Det er vel heller bruksanvisning på hvordan åpne den du mener, eller? Vel, uansett. Til jul hadde vi besøk av mine svigerforeldre fra Spania. Min svigerfar møtte (kanskje for første gang?) en melkekartong uten skrukork. Han fikk åpnet den, men han gjorde det kanskje ikke på den riktige og mest effektive måten som vi nordmenn vet å gjøre når vi møter den type kartonger. Det var en interessant observasjon og din kommentar fikk meg til å tenke tilbake på den episoden med latter. (NB! Slike kartonger har en slags veiledning for hvordan åpne, men det står jo kun på ett språk. Spanjoler eller utlendinger som ikke kan norsk er ikke en prioritert målgruppe hos Tine).

      Ha en fin kveld 🙂

      Svar
  21. Andreas Rønning

    Accessibility er et litt hysj-hysj begrep i Flash-kretser, både fordi det er knotete å planlegge en applikasjon rundt det, og også fordi Adobes (svært gjennomførte vel å merke) støtte for accessibility fullstendig brutaliserer en designers visjon av sluttproduktet. Et kroneksempel er den motbydelig gule fokus-firkanten rundt elementer som tabbes gjennom (essensielt for screenreaders).

    Jeg hadde et sterkt øyeblikk på Flash on the Beach I Brighton i fjor hvor jeg ramlet inn på en session om accessibility i Flash-spill. Tittelen på foredraget var noe slitk som «Creating accessible action games for children», og jeg forsto ikke umiddelbart at det var accessibility det dreide seg om; Det sier litt om hvor fjernt fra sinnet accessibility er i designfasen. Foredraget var sterkt, rett og slett fordi tanken om at det sitter blinde barn der ute som ikke får nyte gleden av å spille virkelig skjærer dypt i hjerterota.

    Jeg kom ut derfra med et sterkt ønske om å lære mer om implementering av accessibility, og prøve å gjøre det som en naturlig del av tankeprosessen når produktet planlegges. Så ta det neste jeg sier med tanken i mente at jeg forstår problematikken og føler relativt sterkt for det.

    Det er, derimot, ikke en spesielt realistisk tankegang å forvente at alle nettsteder skal tilrettelegges for alle. Implementering av standard nettleserfunksjonalitet som deep-linking via biblioteker som SWFAdress er en selvfølge og koster ingenting å implementere om man har tunga rett i munnen. Å styre tab-order og assistere blinde eller svaksynte med ting som audio-cues er derimot en pirkete prosess som må budsjetteres for, og her faller det i større grad på kunden enn på utvikler.

    Det blir sarkastisk spurt i en tidligere kommentar om man sitter i kundemøter og blir enige om at man ekskluderer svaksynte og iPhone-brukere, og svaret er ja, det skjer faktisk, og oftere enn man tror. Det er budsjettmessige implikasjoner for implementasjon av accessibility, og når siten eller applikasjonen man i utgangspunktet lager retter seg mot f.eks «Unge Friske Menn Med Penger» blir accessibility nesten for en vits å regne, trist men sant.

    Det er en todelt holdning i denne tråden som er vanskelig å diskutere seg verken frem eller tilbake i; Skal man ofre opplevelsen for de fleste for å tilrettelegge for de få? Når man faller tilbake på DTL i mangel av bedre argumentasjon enn det rene moralske spørsmålet er man i farlig terreng; Lovmessig regulering av nettinnhold går hardt på tvers av alt som gjør nettet fantastisk og magisk og nyskapende. Kaoset og anarkiet er integralt for videreutvikling.

    For å bruke en stygg paralell er det ingen som forventer at mountainbiking er noe de blinde skal ha lovmessig krav på. De fleste syns vel heller at de blinde kanskje ikke burde interessere seg for mountainbiking.

    Så for å styre debatten litt tilbake der den kanskje heller hører hjemme; Ja, INMA og Gulltaggens jurie burde tenke på disse tingene når de velger å premiere og fremheve nettsteder. Men vi må ikke falle tilbake på å kreve konformitet. La oss ikke angripe antisweden.no; Hvilken skade har de gjort?
    Vi kan heller, som denne posten egentlig dreier seg om, spørre hvorfor Gulltaggen-utdelingen velger å premiere denne typen nettsted.

    Personlig syns jeg enhver prisutdeling man må betale for å bli nominert til er rent skjært vrøvl.

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Takker for god og balansert kommentar. Jeg er veldig enig i mye av det du skriver, også om de dilemmaene man møter. Min rolle er å være djevelens advokat og se det fra den siden jeg jobber med. Selvsagt er det også mange andre ting man må ta hensyn til men du beskriver godt din opplevelse da du så hvor viktig og nyttig det er å ta hensyn til alle grupper.

      Adobe har, som du sier, gjort mye for å gjøre Flash tilgjengelig. Det er ikke gjort på fem minutter og det blir ikke perfekt ut fra en designers synspunkt alltid, men det kan og bør gjøres. Så får vi også legge press på Adobe for å gjøre løsningene ennå bedre. Da må både kunder og utviklere være bevisste og formulere sine ønsker.

      Svar
    2. Vidar Haagensen

      Takk for kommentaren din. Den tilførte debatten mange viktige problemstillinger og kommentarer.

      Et viktig poeng du fremmer er «Når man faller tilbake på DTL i mangel av bedre argumentasjon enn det rene moralske spørsmålet er man i farlig terreng»
      Det er jeg helt enig med deg i, men i denne debattten banker Fredrik det inn fordi det ikke virker som moralske argumenter eller samfunnsmessig nytte ved tilgjengelighet for alle biter på de tidlige deltakerne i tråden. Det er skremmende.

      «Lovmessig regulering av nettinnhold går hardt på tvers av alt som gjør nettet fantastisk og magisk og nyskapende. Kaoset og anarkiet er integralt for videreutvikling»
      Det er en nøtt vi må løse, men den er underordnet så lenge alle store og mellomstore aktører aktivt eller ubevisst velger bort universell utforming (UU) og ikke sørger for å tilrettelegge for de som ikke kan nytte seg av hovedløsning.
      Når disse aktørene gjør dette vil tilgangen på kompetanse om dette være lettere tilgjengelig og kostnadene lavere.
      Vi trenger kreative og dyktige folk til å utvikle UU videre.

      Svar
  22. Fred Carlsen

    Det er også interessant å se det Mathias sier om fokus rundt tilgjengelighet, samt hans ønske om at budsjett skal tilpasses slik at de kan gjøre alle løsninger de (vi?) produserer tilgjengelig.

    Det virker på meg som om tilgjengelighet ikke er sexy nok til at mange i vår bransje har dette som ett fokusområde når de produserer noe. Mitt håp er at §11 i DTL skal gjøre noe med dette, men samtidig har jeg mine tvil om at dette vil påvirke så veldig mange.

    Det er tydelig at vi trenger noen fyrtårn for å sette fokus på dette slik at det når ut til de fleste av oss. Jeg håper Gulltaggen/INMA føler at ansvaret kaller.

    At tilgjengelighet oppfattes som en ekstrautgift taler for seg. Alle utviklere burde iallefall ha en viss oversikt over tilgjengelighetsprinsipper – nok til at de vet forskjellen på rett og galt.

    Spørsmålet mitt er: Hva kan vi alle gjøre for å øke tilgjengeligheten? Hva skal til for at alle involverte skal forstå viktigheten av dette – eller, at de skal bry seg?

    Når vi er ferdig med å peke på hva som er dårlig burde vi finne ut hva vi gjør for å bli bedre.

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Helt enig med deg. Som jeg har skrevet i noen tidligere kommentarer: Grunnleggende forståelse av UU/tilgjengelighet må være en del av verktøykassen til en hver utvikler, samt at alle som jobber med dette, både kunder og leverandører, må være bevisste på dette under hele prosessen. Alle mulige forslag til hvordan dette kan formidles mottas.

      Svar
    2. mathias

      Så så. Alt jeg sier er at om valget står mellom etablering av nytt merkenavn i valgt målgruppe, så er det lett å tenke seg at en velger det som passer produktet best. Kommer det som et sjokk?

      Svar
  23. Fred Carlsen

    Andreas: Jeg er helt med på det du sier, og er glad for at du nyanserer diskusjonen litt mer. I en slik sammenheng er det så lett at hver part barrikaderer seg og lett avføyer den andre som bombastisk og uvitende o.l.

    Det er ikke til å stikke under teppet at mange som utvikler sider basert på flash ikke har noe særlig peiling på tilgjengelighet, men dette gjelder like mye for sider som tar i bruk javascript ukritisk.

    Svar
  24. Ole Chr. Thorsen

    Oj, oj, oj. Her var det mange interessante vinklinger på gulltaggens webvinner. Jeg må si meg helt enig i mange av innleggene. AntiSweden er rett og slett ett dårlig håndverk hva det angår webstandard, «usability» og «accessability».

    Semantikken er dårlig lagt opp (åpenlyst ikke noen gode code monkey’s)
    Ref. html validator: http://bit.ly/do8JPn
    Tabeller ???? So 1990 spør du meg.
    Flash kan absolutt være et godt valg for et nettsted, men grunnet at det er større utfordringer for at siden skal fungere passende for alle, og i tillegg at det ikke legges opp funksjonalitet for økt brukerstøtte, må jeg bare konkludere med: FAIL!

    Jeg får med meg at noen her kommenterer at siden ikke skal fungere for alle…what??? Er dette ikke en nettbutikk som skal prøve å tjene penger ved å selge varer på nett? Hvordan skal den klare det, og hvordan skal de faktisk lykkes med e-handel om den ikke fungerer for «massene»? Selger de eksklusive produkter som bare skal kjøpes av noen få utvalgte? Ikke etter min mening. Jeg sympatiserer litt med eieren av nettstedet, som mest sannsynlig ikke får den responsen på produktene som han/hun ønsker. De fleste vil nok bare droppe ut av nettstedet i.l.a kort tid. For meg virker det som om designer/utvikler/selskapet har utnyttet kunden sin grovt, ved å spille på mangelen på webkompetanse. Kunden deres ser et pent kunststykke som virker visuelt pent og tror at dette er riktig løsning å tjene penger på. Om antisweden.no faktisk tjener gode penger på løsningen, ønsker jeg gjerne å vite hvorfor.

    Jeg nøyer meg med å si meg enig i kritikken til nettstedet fremfor å gjenta andres påstander her. Hvor jeg ønsker å rette min kritikk, er til jurien. Hvor er deres kunnskap og forståelse for et godt nettsted egentlig. Er det noen av dem som følger med i tiden? Kan ikke se at noen av vinnerne har noe særtrekk ved seg og i hvertfall ikke noe «WOW» faktor. Det er i tillegg ganske synd at bare deltagere som betaler for bidragene sine får anledning til å kåres. Hvis Gulltaggen er så prisgjort og annerkjent arrangement i skandinavia ville neste arrangement vært dobbelt så bra ved å inkludere «ikke betalte» bidrag.

    Ikke ta meg feil, har stor tro på et slikt arrangement, men i år må noe ha gått galt under vurdering og kåring.

    Svar
  25. Christian Spidsberg

    Jeg har forståelse for at enkelte nettsteder ikke trenger å være tilgjengelig for alle. Men at antisweden skulle vinne «is beyond me».

    Det jeg lurer mest på er om effekt vurderes. Jeg kan ikke tro annet enn at nettsidene må ha skyhøy bounce og elendig konvertering. At blackmetal fans har en annen nettatferd enn andre tviler jeg på, så hvis den i det hele tatt klarer å oppfylle noen forretningsmål tror jeg ikke før jeg ser noen konkrete bevis for det.

    Svar
  26. Fata

    Der er vi enige. Flere av disse sidene er bare fashion, og stinker kunsthøyskole lang vei.Informasjonsarkitektur har neppe stått i høysetet her. Om bare byrået er kjent nok, oppstår RBK-effekten; man får hjelp av dommeren.

    Svar
  27. Børge Vike Sandengen

    Hei Nilsen

    Takk for mye engasjement og omtale. Gøy at Gulltaggen blir lagt merke til og debattert. Det er vi i INMA veldig glade for. Jeg prøver å samle opp noen av spørsmålene som er kommet opp i trådene i debatten så langt.

    1) Bra innspill om tilgjengelighet og universell utforming. Kanskje det også kunne blitt en egen kategori som premierer de som er fremst og best i klassen? Viktig tema som vi sikkert burde løftet høyere på agenda også i det daglige virke og i våre reklamekonkurranser. I og med at vi debatterer tema her er vi allerede kommet et stykke lengre. Kudos for innspill.

    2) Gull til Anitsweden. INMA og gulltaggen ønsker å fremme innovasjon, inspirasjon og utvikling. Tanker utenfor boksen skal premierers. Fagjuryene og bredden de representerer i kommunikasjonsfaget er jeg fantastisk stolt av at vi klarer å samle. Det er drøyt 100 personer som stiller egen tid tilgjengelig for å strekke bransjen videre. Arbeidet gjøres for øvrig på dugnad. Arbeidet går i faser – først på web så i plenumsdiskusjoner. Tusen takk for en fantastisk innsats. Jeg er naturligvis ikke selv i juryen, men ettersom noen spør hva INMA mener via twitter kan jeg jo kommentere min subjektive mening og vinnerjobben.
    Antisweden synes jeg er en knalltøff jobb. All heder og ære. Anitsweden evner å tenke utenfor boksen. Jeg synes løsningen presenterer en e-handel- og merkevareopplevelse som skiller seg flott ut. Synes stemningen og opplevelsen på siten forsterker brukeropplevelsen. UX er vel ikke så håpløst som noen av dere hevder. Jeg catch det hvertfall ganske raskt og koste meg lett og effektivt gjennom siten. Grafisk design synes jeg er herlig dødt, mørkt og klinisk. Ikke mitt fag, men jeg er hvertfall frelst ut fra et subjektivt standpunkt. Svart metall er også en ørens lyst.

    3) Reklamekonkurranser generelt. Betalt kontra ikke betalte konkurranser. Gulltaggen er en konkurranse hvor man betaler for å stille på startstreken. Lik det eller hat det. Konkurransen er for aktører som ønsker en vurdering av vår jury. Dropp å delta om du ikke vil vurderes, synes konkurransen er en vits, eller premierer feil arbeider. Andre kan gjøre det på andre måter. Det er mange konkurranser og flere ønskes velkommen. I forumet her virker det som mange engasjerte sjeler. Ta tak og finn frem kostene.

    Ellers er INMA en åpen non-profit organisasjon. Bli gjerne med i noen av våre 14 arbeidsgrupper eller sett din egen sak på agenda. Døra er åpen.

    Svar
    1. Magnus Revang

      Først av alt, jeg synes det er fantastisk at du går ut og deltar i debatten Børge og jeg synes det er litt synd at prisutdelingen blir det store samtaleemnet når dere har arrangert en så stor og banebrytende konferanse på norsk jord.

      Men samtidig så kan ikke jeg la være å kommentere gullet som gikk til anti-sweden. Det er viktig å presisere at min kritikk er til tildelingen av gull og ikke til Anti som byrå.

      Jeg velger også å ikke ta opp universell tilgjengelighet, men heller hvorfor anti-sweden fikk gull for en løsning som ikke skulle hatt det. Man trenger nemelig ikke gå lenger enn til INMAs kriterier for prisutdelingen og for kategorien for å lese hva som skal vektlegges, og det er her jeg ikke skjønner hvordan gullet kunne bli utdelt.

      INMAs kriterier
      Først er det viktig å se på kriteriene INMA legger til grunn, under «Formålet med konkurransen» (http://www.gulltaggen.no/formaal-og-regler)

      Gulltaggen skal premiere de interaktive arbeidene som best utnytter nettets nyskapende egenskaper i gjeldende kategorier.

      Sett i lys av denne setningen så må vi faktisk se bort fra grafisk design og komme inn på interaksjon. Det er primærforskjellen mellom tradisjonelle medier og nettet. Så, hva er det i jobben anti-sweden som utnytter nettets nyskapende egenskaper? Jeg ser ingen knyttninger til andre siter, jeg ser ingen bruk av sosiale medier, jeg ser ingen revolusjonerende interaksjon, og jeg ser ingen virale virekmidler. Det er egenskaper jeg mener utnytter nettets nyskapende egenskaper, og egenskaper en gullvinner – også ifølge INMAs egne kriterier – burde ha.

      Vurdering av kreativt nivå skal ikke begrenses til idéer, dramatiseringer og formspråk, men kan også omfatte teknologi, forbrukerinnsikt, brukervennlighet og evne til å involvere, og andre forhold juryen finner relevante.

      Veldig mange påpeker anti-swedens grafiske design, og jeg er enig, det er kunst, kjempebra. Men INMA påpeker selv, juryen må ta hensyn til mer. La oss gå nedover listen:

      Teknologi. Her er det valgt Flash, og det er i seg selv ikke en ekskluderingsgrunn. Man skal kunne vinne gull med en flash site. Men tegn i tiden tilsier at bruk av annen teknologi burde telt mer enn bruk av flash i juryeringen. Er anti-sweden god nok til å vinne på tross av flash bruk?

      Forbrukerinnsikt. Det snakkes mye om målgruppe. Fakta er at uansett målgruppe så er alle like på toleranse, tolmodighet og evnen til å forstå navigasjon. Det er ikke sånn at de som er opptatt av moteriktige bukser automatisk har større skjermer, liker å se en film hver gang de skal inn i butikken og skjønner navigasjon som er annerledes.

      Evne til å involvere. Er det noen form for involvering som er mulig med anti-sweden? Jeg kan ikke kommentere, jeg kan ikke dele, jeg kan ikke delta i en antisweden sub-kultur. Det er ingen involvering.

      Alt i alt kan det da bare være idé, dramatisering og formspråk som er vektlagt.

      Kategoriens kriterier
      Ser man bort fra hele konkurransens kriterier og heller fokuserer på kategorien finner man også endel ting å stusse over:

      Nettsteder for bedrifter, ideelle og kommersielle virksomheter.
      Påmeldingen må inneholde klart definerte mål og måleparametre for suksess. Nettstedet må ha en varig karakter.

      Dessverre har vi ikke tilgang til PDFene som er vedlagt under løsningsbeskrivelse og effekt. Jeg kan derfor bare anta hva måleparametre for suksess er og hvordan siten oppfyller disse. Men jeg blir veldig overrasket om denne tjenesten selger nevneverdig med jeans, den er nok mer effektiv til å skape blest om Anti.

      Juryen vektlegger spesielt at kommunikasjon og design skal støtte oppunder virksomhetens profil og merkevare. Gjennom en identifiserbar og differensierbar visuell og funksjonell opplevelse. Høy brukskvalitet er ett minimum.

      Høy brukskvalitet er ett minimum. Her er det juryen har feilet. Legg merke til at det ikke står «ikke så værst brukskvalitet», men «høy brukskvalitet». Jeg vil gjerne gå i debatt med den fagpersonen innen hvilket som helst kommunikasjonsfagfelt som med hånden på hjerte kan si at anti-sweden har «høy brukskvalitet». Any takers?

      Som samlet gir besøkende en helhetlig merkevareforsterkende opplevelse, gjennom godt implementert profil, og handlingsutløsende visuelt design og interaksjonsdesign.

      Handlingsutløsende visuelt design og interaksjonsdesign. Det er vel heller tvilsomt om interaksjonsdesignet er veldig handlingsutløsende.

      Juryen
      Siden hverken INMAs formål eller kategoriens kriterier har blitt fulgt må vi rette lyset mot juryen. Jeg har stor respekt for mange av de som sitter i juryen, jeg har til og med jobbet med noen av dem og vet de er blandt norges fremste fagpersoner. Ikke minst har de levert jobber tidlige som faktisk burde vært premiert i kategorien beste nettsted. Så hva har skjedd?

      Ser man på juryens helhet så viser det seg at alle 6 i juryen er grafiske designere, endel med slagside til kunst. Med en sånn sammensetning så vil nødvendigvis det visuelle uttrykket og formspråket bli vektlagt mer enn andre faktorer. I dette tilfellet, veldig mye mer.

      Så, iforhold til sammensetningen av juryen så må INMA ta kritikk. Man kan ikke kåre beste nettsted utifra mange faktorer og samtidig ha en jury med fagpersoner innenfor bare en av fagene som er involvert i å lage et nettsted.

      Nå er det sånn at vi har en Visuelt konkurranse i Norge som skal premiere grafisk design, den har flere kategorier enn gullblyanten, gulltaggen og gullruten til sammen. Vi trenger ikke en pris til for grafisk design. Gulltaggen må belønne beste nettsted utifra flere faktorer enn visuelt uttrykk, og her har de feilet iår. Neste år ser jeg frem mot at juryen spenner flere fagområder og at gullet går til en mer verdig kandidat.

      Svar
      1. André Elvan

        Yes, Magnus, du tar endelig diskusjonen inn på et relevant spor. Men, som Fredrik gjorde på Twitter, så unnlater du å sitere det første og, må man forutsette, viktigste avsnittet i formålet til Gulltaggen:

        Gulltaggen arrangeres av INMA som arbeider for å heve nivået på interaktiv markedskommunikasjon i Norge, og dette er også formålet med Gulltaggen.

        Formålet med Gulltaggen er altså å heve nivået på interaktiv markedskommunikasjon, ikke på interaktive nettløsninger generelt. Som du helt riktig påpeker så er ikke juryene sammensatt med en kompetanse som gjør at de kan vurdere interaktive nettløsninger generelt – men interaktiv markedskommunikasjon. Diskusjon om hvorvidt Anti Sweden er «årets beste nettsted» er altså meningsløs, all den tid debattantene synes å tro at INMAs misjon faktisk er å kåre «årets beste nettsted». De skal jo ikke det, de skal kåre «årets beste nettsted…. i konteksten interaktiv markedskommunikasjon».

        Jada, INMA frir til oss som jobber i bransjer relatert til interaktiv markedsføring, og strør rundt seg med flotte, moderne ord og uttrykk som skal tilføre tyngde til konkurransen. De har også tviholdt på Gulltaggen-navnet, til tross for at de fleste som mottar priser på arrangementet ikke vet hva navnet egentlig henspeiler på, og tror det dreier seg om tagging av blogg-innlegg. 🙂 Det er synd, fordi man får blogg-innlegg som dette med påfølgende diskusjoner, som ikke har noen som helst konstruktiv innvirkning på faget vårt, og bare skaper støy og fiendtlighet mellom ulike faggrupper som heller burde fokusere på å jobbe bedre sammen.

        Det er bare å innse at Gulltaggen IKKE er en prisutdelig for IT-/Nett-bransjen – men for reklamebransjen og deres annonsører. En litt mer moderne, trendy versjon av Gullblyanten, der konsulentene kan pleie kundekontakt og etterlate et fremoverlent inntrykk. At IT-/Nett-bransjen ikke evner å stable på beina lignende arrangementer, men istedet lager usexy og uengasjerende arrangementer som Farmand- og Rosingprisen, kan neppe INMA klandres for.

        Til slutt vil jeg oppfordre alle som leser denne tråden, om å også kikke på de andre blogg-innleggene Fredrik E. Nilsen har skrevet. Og deretter spørre seg – er det sånn at absolutt ingen i nettbransjen gjør en god jobb? Om det er sånn at absolutt alle dagens nettløsninger er for dårlige? Eller kan det være sånn at Fredrik E. Nilsen svartmaler og overdriver situasjonen – med DTL som sitt skinnende våpen – kanskje med egen vinning som motiv? Jeg aner virkelig ikke…

        (Og lykke til til Magnus som har første dag i ny jobb i morra ;))

      2. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

        1. Et overordnet formål nuller ikke ut underliggende formål. Derfor valgte jeg å sitere de delene av de underliggende formålene som viste at juryen(e) åpenbart ikke hadde fulgt de kriteriene som var satt.

        2. Jeg er selvsagt klar over det du skriver forøvrig men det betyr ikke at jeg synes det er greit at en bransjeorganisasjon og en jury totalt overser et helt vesentlig moment når det gjelder utvikling av nettløsninger og at de har glemt at vi har en lov som regulerer dette.

        3. Dine øvrige kommentarer får meg til å tenke på tv-serien Mad men. Jeg trodde egentlig en del slike holdninger var gjenglemt et sted i forrige årtusen men innser at jeg har tatt feil. Det er vel først og fremst et problem for reklamebransjen som kommer til å få problemer på nettet om de ikke setter seg inn i lover og regler.

        4. Mitt fokus i min blogg er å fremme oppmerksomhet rundt universell utforming og tilgjengelighet. Det gjør jeg ved å plukke fram de dårlige eksemplene som enten gjelder vesentlige områder, eller hvor spesielle aktører (som INMA) har en viktig rolle for å fremme disse tingene. Jeg har også ved flere anledninger gitt behørig skryt til de som gjør endringer når problemene blir påpekt. Betyr det at ingen gjør en god jobb? Selvsagt ikke.

        Det betyr at jeg, for å gi saken oppmerksomhet, har konsentrert meg om de avgjørende dårlige løsningene hvor det er spesielt viktig å få til endring, som NRK, Stortinget, de politiske partiene og altså organisasjoner som INMA. Diskusjonen i dette innlegget og oppmerksomheten det har fått viser at det er helt nødvendig da mange ikke synes å anerkjenne problemene eller kjenne til den lovgivingen vi har.

        5. Det at du velger å komme med den typen konspirasjonsteorier og beskyldninger viser et absolutt lavmål. Jeg har, som nevnt i en tidligere kommentar, jobbet et sted mellom 600 og 800 timer med dette i blogg og på møter etc. siden august i fjor og timelønnen for dette er langt under en halv kroneis. Ønsker du å få godkjent flere kommentarer ber jeg deg holde et litt mer voksent og saklig nivå.

      3. Magnus Revang

        Hei André,

        Er fullstendig klar over INMAs misjon – heve nivået på interaktiv markedskommunikasjon i Norge, men den setningen er ikke Carte Blanché for juryen til å se bort fra de mer detaljerte kriteriene. Det at de gjør det skaper en rekke problemer:

        1. Når man ber om epler så sender folk inn epler. Nå valgte Anti å sende inn en pære isteden og når da juryen plutselig velger å gå bort fra kriteriene å se etter pærer så har Anti ganske lett for å vinne, siden de er eneste pære i en kurv med epler.

        2. Det at man ikke kan stole på de oppgitte kriteriene for konkurransen gjør at terskelen for å sende inn neste år blir høy. Gidder du å sende inn for et par tusen per arbeid hvis du vet at juryen kan overkjøre alle kriteriene for kategorien?

        3. Firmaer og privatpersoner har betalt penger for å bli juryert utifra de oppgitte kriteriene. Når kriteriene fravikes skaper det et troverdighetsproblem som vil være skadelidende for konkurransen i år fremover.

        Dette må også settes i lys av et annet faktum. På høsten involverte nemelig INMA en rekke byråer for å revidere kategoriene for konkurransen. Jeg forstod det sånn, og her må Børge godt skyte meg ned hvis jeg tar feil, at en av grunnene var at man ønsket at flere tradisjonelle webbyråer leverte løsninger innen nettstedskategoriene. Det er derfor jeg også føler en viss skuffelse.

        En annen faktor som må tas med er at Gulltaggen er den eneste konkurransen som gir pris til Beste Nettsted. Navnet forplikter. Foreslår derfor at INMA neste år kaller det «Beste Merkevarenettsted».

        Synes forøvrig resten av diskusjonen lenger ned begynner å gå helt av skaftet, med personangrep og polarisering på hver sin tue. Jeg foreslår at INMA kanskje kaller inn til en paneldebatt med utvagte deltagere fra hver sin leir og får en ordentlig faglig diskusjon på dette her med en ordstyrer som greier å holde temaene fra hverandre.

        Og jeg har 2 uker jeg starter i ny jobb, nå har jeg fri 😉

    2. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Hei,

      Først og fremst: Takk for at du og dere tar dere tid til å kommentere og følge opp. Veldig bra!

      Jeg holder meg til å skrive noe om det første punktet ditt da det er det som er mitt område. Det er er ingen dum ide å lage en egen kategori som har fokus på dette. Det vil løfte bevisstheten. Samtidig mener jeg det bør være en del av kriteriene for alle kategoriene. Hvis man ikke på noen måte tar hensyn til UU og tilgjengelighet bør det være diskvalifiserende i seg selv i de kategoriene som har med nettsteder å gjøre. Bransjeorganisasjonene må gå foran og jeg har tro på at dette er noe dere tar med i arbeidet fremover.

      Svar
  28. Kjetil Manheim

    Jeg lovte meg selv å legge inn et blogginnlegg når jeg trakk meg tilbake fra twitterutvekslingen i går kveld.

    Antisweden får mye pepper i denne debatten, og i forhold til universell tilgjengelighet så er det jo det riktige krydderet å hente frem. Det store spørsmålet er imidlertid om dette burde være et absolutt kriterium for en pris i Gulltaggen. Om det ikke er et absolutt kriterium, så blir spørsmålet om Antisweden med sine mål og hensikter burde vært tilrettelagt eller ikke.
    Burde alle sites ha samme enkle brukeropplevelse og være tilrettelagt for universell tilgjengelighet? Jeg vil påstå nei. Det er ikke gitt at alle skal oppleve at alle tjenester og opplevelser er tilpasset og tilgjengelig. Man er dømt å bryte noen grenser av og til, og bare det i seg selv kan medføre kritikk fra UX regelfolket og selvsagt funksjonshemmedes organisasjoner. Når NFF protesterer mot NSB’s touch screen billettautomater, forstår jeg dem veldig godt – men om de skulle protestere mot en flashløsning fra en liten gründerbedrift vil jeg stille meg fullstendig uforstående til kritikken. Det er forskjell på noe som burde være allment tilgjengelig, og det som ikke bør ha krav på seg om å være det. Og det skal bli spennende å se hvordan den nye loven skal håndheves i dette landskapet.

    Jeg støtter generelt kravene om universell tilgjengelighet, men jeg støtter ikke kravet om at absolutt alt som legges på Internett skal være standardmessige universelt tilgjengelig. Det er forskjell på tjenester der ute, og det burde stilles ulike krav til tilgjengelighet. Dette handler om mer enn ”det lille ekstra” arbeidet for å gjøre noe tilgjengelig – det handler om hvordan man legger opp opplevelser og uttrykk. Det er ikke gitt at en tjeneste henvender seg til allmennheten, og jeg vil våge å påstå at Antisweden ikke gjør det. At de er en handelsløsning som forsøker å selge jeans gjør ikke at de er i en posisjon hvor kravene om at alle skal kunne handle på deres nettsider er tilstede. De har valgt en særs utradisjonell måte å tilrettelegge for kjøpsopplevelsen, bare ved det er det åpenbart at de er en nisje. Hvorvidt de lykkes med å skape en norsk black metal dramaturgi og estetikk kan jo diskuteres, men de har gjort det klart for den besøkende at dette ikke er en hvilken som helst H&M – ikke bare gjennom navnet. Personlig mener jeg de kunne tatt konseptet lenger, men jeg synes de har gjort noe spennende og annerledes. Og i forhold til universell tilgjengelighet så er det vel i norsk black metal ikke tradisjon for akkurat det. Skulle de gjøre sin site universell tilgjengelig måtte de nok ha lagt opp til en html-versjon tilrettelagt for de verktøyene som benyttes av funksjonshemmede for å lykkes uten å redusere opplevelsen de skaper i flashløsningen. Men jeg lytter gjerne til bedre kyndige om det finnes andre forslag til løsninger.

    Mht god brukeropplevelse så bryter Antisweden med en rekke konvensjoner. Det blir sagt at black metal fans neppe responderer annerledes enn den allmenne borger på god UX, og det er nok helt korrekt. Selv er jeg en storforbruker av den musikken, og jeg setter stor pris på gode webløsninger når jeg skal utrette og oppleve noe. Men igjen dreier dette seg om forskjeller. Det er forskjell på om man skal handle en flybillett, betale en regning og å handle i nisjeforretninger eller opplevelser. Antisweden legger åpenbart vekt på opplevelsen av stilen og estetikken i sin utforming, og ikke på å ha en tradisjonell handleprosess og produktfremvisning som de aller fleste føler seg familiære med. So what? Jeg klarte nå å navigere meg i siten, og sågar velge meg en bukse for bestilling. Og til orientering så likte jeg det de presenterte og tilrettela for meg.

    Faglig sett forstår jeg alle ux-innspillene, men husk på at for litt over 10 år siden skulle alle linker være blå. Jeg var i bransjen da også, og husker hvordan enkelte UX-eksperter kritiserte nær sagt alt som ikke fulgte Jacob Nielsens regler for god usability. Om Jacob Nielsen hadde fått bestemme utviklingen av webgrensesnitt og brukeropplevelse siden 90-tallet, er det min påstand at vi hadde sett svært lite utvikling. Konservatismen var rett og slett for ekstrem. Om Antisweden hadde satt seg som mål om å bli ”verdens største nettsted for kjøp av jeans” hadde jeg tiltrådt kritikerne og sagt at de nok måtte legge om litt på navigasjon og struktur for å lykkes. Men det er jo ikke det de skal.

    Så til Gulltaggen og juryeringen. Jeg satt selv i en av juryene, og står godt for det vi endte opp med å gi priser. Gulltaggen deler ut priser i en rekke kategorier, og man gjør det ut fra hva som sendes inn av bidrag. Skulle man som jurymedlem kjenne til bedre løsninger enn de innsendte, så har man ikke anledning til å trekke inn dem. Jeg er sikker på at juryen for beste nettsted har gode begrunnelser for sitt valg. Alt man gjør i juryeringen må sees i et relativt perspektiv. Dvs at i relasjon til de mål bidraget har satt seg, og i det landskapet bidraget har levd eller lever i, skal man vurdere om bidraget er verdt en nominasjon. Dernest skal man vurdere bidraget opp mot de øvrige nominerte bidragene, og se hvem man mener bør toppe årets innsendinger til kategorien og metall og diplomer fordeles dem man finner fortjener det. Jeg kan bare oppfordre alle dere som er kritiske til prisutdelingen til å melde inn deres bidrag neste år.

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Det er mye her jeg kan ønske å kommentere men jeg får holde meg til det viktigste, nemlig hva som menes med «rettet mot allmennheten» og om Anti Sweden og liknende løsninger omfattes av DTL. Det er åpenbart for meg at mange ikke har satt seg inn i loven og ikke minst i forarbeidene hvor dette er utdypet. Grunnlaget for DTL er Ot.prp. 44 2007-2008 og der heter det blant annet:

      Utvalget foreslår at plikten til generell tilrettelegging/universell utforming skal omfatte virksomheter rettet mot allmennheten. (…) Også en rekke private virksomheter henvender seg til allmennheten med tilbud og tjenester, som butikker, hoteller, restauranter og transportmidler.

      En nettbutikk som er åpen for alle er dermed omfattet av begrepet «rettet mot allmennheten». Det er kun rene private forhold som ikke omfattes av loven, for eksempel om du har en uformell privat klubb hvor medlemmene selger eller bytter brukte CD-plater til/med hverandre.

      Her er link til kapittel 10 i Ot.prp. 44:

      http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/otprp/2007-2008/otprp-nr-44-2007-2008-/10.html?id=505590

      Svar
    2. Fata

      Det grafiske Anti har presentert i annonser har vært inspirerende og temmelig nekro. Hvorvidt det egentlig bare er ytterligere kommersialisering av BM får bli en annen diskusjon.
      Men nettløsningen var mest alt alt plagsom, og jeg har vansker med å se storheten her. Hva er banebrytende her egentlig? Jeg så kulere flashsider på Styleboost allerede i 2002. Tokyoplastic og så videre. Artig første gangen, men verdiløst etter man har sett introen.

      Heia Mayhem 🙂

      Svar
  29. Ole Chr. Thorsen

    Det er vel og bra Kjetil at du skriver litt om hva antisweden.no faktisk skal fungere som og hvor ambisjonsnivået deres ligger, men det går ikke an å gjemme under en stol at nettstedet ikke støtter oppunder halvparten av kriteriene til gulltaggen for å faktisk vinne gull for beste nettsted. Det som er mer interessant, om du kan fortelle noe om det, er om faktisk selve nettstedet har noen gode, vellykkede salgstall og vise til, samt gjerne «drop-out» raten. Godt og solid skrevet Magnus 🙂

    Svar
  30. Jonas Feiring

    Jeg syns Kjetil har mange gode poenger, og at man her tar mannen og ikke ballen. Anti-Sweden har ikke gjort noe galt, selvom nettstedet gjerne kunne hatt en universielt tilgjengelig html fall-back, spesielt i «butikkdelen» av siten.

    Problemet er snarere gulltaggens kategorier, som ikke skiller epler og pærer, som magnus påpeker.

    Jeg melder meg gjerne til dugnad i for å gjøre disse kategoriene bedre.

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Anti Sweden har ikke gjort for mye galt. De har et ansvar som kunde men de må først og fremst forholde seg til den kompetansen leverandøren har. Her er det åpenbart at leverandøren enten ikke har kompetanse eller bevisst har unnlatt å bruke helt elementære verktøy for å gjøre siten tilgjengelig. Det hadde vært fullt mulig innenfor den eksisterende løsningen om de som står bak visste hva de skulle gjøre.

      Svar
  31. Tilbaketråkk: Beste nettsted 2010 fra Gulltaggen - Webforumet.no

  32. Stein Arne Nistad

    Jeg har i og for seg ikke så mye mot utformingen til Antisweeden.no. Det er sikkert kult nok for de det treffer. Det virkelig store problemet her er at juryen velger å gi dette nettstedet en pris, selv om det er belemret med drøssevis av funksjonelle feil.

    Jeg får simpelt hen ikke ligningen:

    Dyrebilder +desigdesign + håpløsnavigasjon + utilgjengelighet = årets nettsted.

    til å gå opp.

    Juryen har vektlagt noen parametre – mens de enten ikke har hatt kompetanse til å vurdere – eller valgt å se helt bort fra andre.

    Når en jury kårer en vinner definerer de samtidig en ”ny” standard – en visjon og et mål for gode og innovative løsninger i den kategorien de juryerer.

    Mener virkelig juryen at UX og tilgjengelighet ikke er vesentlig for prisvinnende nettløsninger? Mener de at idè, konsept og design duger alene?

    Siden det er overveiende sannsynlig at det finne blinde og svaksynte som naturlig tilhører målgruppen for produktene og nettstedet, burde det åpenbart vært tilrettelagt for alle hvis det skulle være prisen verdig. Synes juryen det virkelig er greit å premiere at nettseted ikke lar seg bruke av alle, og selv ikke på standard nettleser i en standard skjerm oppløsning som for eksempel 1280×800?

    Synes juryen det er uproblemtisk å gi Gulltaggens gjeveste pris til en leverandør som ikke har gjort jobben sin? Juryens budskap er slik jeg oppfatter det at funksjonelt anarki på nettet er prisverdig, så lenge ideen er og konseptet faller i juryens smak!

    Personlig stiller spørsmål ved om løsningen som premieres er spesielt innovativ. Antisweeden flytter egentlig bare tradisjonell fashion, magasin og brosjyrelayout til nettet og fyller på med litt kunstfilm og noen dårlige implementerte butikkløsninger.

    Snakker vi ikke egentlig om tradisjonell målgruppetilpasset reklame flyttet fra papir til nett? Jeg faller ikke for det som prisvinnende konsept!

    I mine øyne står vi i igjen med en vinner som egentlig ikke byr på så mye nytt verken på den ene aller andre måten. Vi hadde jo tross alt også dårlige UX-løsninger før Antisweeden.no. Obama fikk jo fredsprisen – så får vi håpe at juryen utviser mer forstand neste år!

    Svar
  33. Tilbaketråkk: Guy Kawasaki på Gulltaggen | Filip Elverhøy

  34. Kjetil Manheim

    Får vel følge opp litt ja 🙂

    For å presisere så satt jeg ikke i juryen for beste nettsted, så dette blir mine egne betraktninger.

    Jeg kan se at nettstedet har valgt en rekke løsninger som tilsier at dette ikke er av det beste i norsk, eller internasjonal nettsideutvikling det siste året. Jeg er også overrasket over at den vant gull, og kan bare spekulere i hva slags diskusjon juryen hadde når de endte opp med å gi dem høyeste anerkjennelse. Jeg antar imidlertid at det har å gjøre med at de har vært tydelige på hva de ønsker å oppnå. Og for å få til det har de valgt å se bort fra konvensjonelle rammer, og forsøkt å skape et konsept som tar det «helt ut».

    At dette kanskje også blir sett på som en god måte å treffe en smalt definert målgruppe på og skape en skarp kontrast til alle de andre det går 13 av på dusinet der ute, tipper jeg også ligger til grunn.

    Feilen juryen kanskje har gjort (eller valgt å gjøre bevisst) er å gi dette for mye vekt, og oversett forhold som berører allmenn brukskvalitet. Men når det er sagt så er de i godt selskap. En kan jo bare nevne den prisbelønte, bejublede og fullstendig ubrukelige sitronpressen til Alessi av Philippe Starck, så har man et godt eksempel.

    Så til Nistad. Du stiller mange spørsmål, men jeg leser dem ut fra at du tar utgangspunkt i at alt skal være like tilgjengelig og brukervennlig. Ja, et av kriteriene for beste nettsted i Gulltaggen er at det skal være brukervennlig, men det står ikke brukervennlig på en bestemt og standardisert måte. Det går an å tenke seg en site som ikke er universelt brukervennlig, men som gir en bestemt brukeropplevelse til de besøkende med hensikt. Altså en relativ holdning til brukervennligheten. I Antiswedens tilfelle så har ikke jeg noen problemer med å bruke den – den fungerer med andre ord helt ok for min del og jeg får med meg opplevelsen de ønsker å gi meg underveis.

    Gulltaggen deler ikke ut en pris for beste utførte standardiserte UX håndverk, den deler ut en pris til sites som har gjort noe som er bedre enn andre påmeldte bidrag – ut fra den sitens mål og hensikter. Det er viktig å huske på. Så, ja det blir epler og pærer i en slik konkurranse, som en nevnte tidligere i denne diskusjonen, men det som gjør det mulig å juryere de innsendte løsningene er at hver vurderes ut fra dens egne forutsetninger. Er din og andres forventninger til prisen at den skal deles ut i forhold til hvor skoleflinke de har vært til å følge UX konvensjoner, tilgjengelighet, synlighet, konverteringsmål, effektivitet osv., så er det ikke så rart at dere blir skuffet.

    Ligningen din er forøvrig lett å få opp:

    Dyrebilder: jeg går ut fra at det er dyre bilder og ikke dyrebildene som fremkommer her og der som menes. Men ja, gode bilder er vel noe som skal tillegges vekt om man benytter bilder som et av de vesentlige elementene i løsningen.

    Designdesign: Høres ut som et skjellsord kanskje, men jeg synes nå at godt design og bevisst etablert estetikk skal gis honnør.

    Håpløs navigasjon: Nå, se det. Her er det et spørsmål om liking. Du og andre mener den er håpløs, jeg vil kalle den annerledes og at den stiller litt krav til at den besøkende finner ut av den. Jeg vil ikke si at den er håpløs for den følger et visst mønster. Og som sagt klarte jeg fint å navigere meg gjennom det hele og til og med gå gjennom en prosess. De tar en sjanse, ja. Sjansen for at de besøkende ikke tar navigasjonsprinsippene med en gang, eller har interessen av å forholde seg til en annerledes og kanskje tungvint måte å navigere på – men håpløs er en, etter min mening, feil beskrivelse av navigasjonen deres. Hadde jeg gått meg vill og slitt med ulogiske og varierende navigasjonsstrukturer, vel da hadde jeg sett på det annerledes. Igjen vil jeg peke på hvordan UX-faget har nådd et konservativt og låst miljø på rekordfart – det er pussig at man er så ekstremt opptatt av at alle skal gjøre likt. Understrekte blå linker, alltid venstremeny, pixelstørrelse på bildebruk osv osv. Jeg har vært med en stund, og eksemplene på bakstreversk regelrytteri på UX fronten har vært der siden weben ble grafisk. Godt at konservatistene og regelrytterne ikke har vært i flertall, sier nå jeg. Og igjen, det er forskjell på å lage en handelsløsning for Elkjøp, og å lage en løsning for et sært jeansmerke.

    Utilgjengelighet: Ja, her har du rett i at den ikke på noen som helst måte er universelt tilrettelagt. Og jeg forstår at du og andre mener at alle nettbutikker (sågar nettløsninger), små og store, private eller offentlige, skal være tilrettelagt for alle. Jeg mener ikke det. Jeg synes det er til overmål styringskåt av staten å skulle stille lovmessige krav til utformingen av private nettløsninger. I så fall er det en rekke flotte løsninger der ute som vi aldri vil se tilsvarende laget igjen. Jeg håper ikke det vil skje. Jeg håper man bruker loven til å sikre at offentlige tjenester, og det samfunnet regner som allmenne og viktige infrastrukturelle tjenester i det private, blir allment tilgjengelige. Og der er det nok å ta tak i. Man kan oppfordre Antisweden å tilrettelegge for blinde og svaksynte, men å kreve det er å gå for langt. I så måte kunne også jeg, om jeg satt i juryen, ha gitt pris til en nettløsning som ikke var tilrettelagt for alle.

    Det kan virke som en del av kritikken som går nå er basert på at man har bestemte meninger om hva som gjør et nettsted bra. Og at disse meningene er knyttet til bestemte regler knyttet til utforming navigasjon, teknologi, sågar av hvordan en brukeropplevelse på nett skal være. Jeg aksepterer imidlertid at ulike målsettinger og begrunnelser kan gi ulike løsninger på interaksjon, design og valg av teknisk plattform. Og takke fanden for det, for å holde oss i norsk sortmetall sjargong.

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      De første punktene skal jeg la være å kommentere, det er ikke det som er utgangspunktet for mitt opprinnelige innlegg. Til det du skriver om utilgjengelighet: Vi har altså Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som regulerer dette, noe jeg har skrevet om mange ganger i denne bloggen. Den gjelder blant annet alle nettløsninger (og øvrige IKT-løsninger) som henvender seg til allmennheten. Det vil si alt fra NAV til nettaviser til nettbutikker og annet.

      Denne loven ble vedtatt av et enstemmig storting og det var sågar flere som tok til orde for at den skulle gå ennå lenger i sin regulering. Jeg mener, ikke overraskende, at dette er riktig bruk av lovregulering. Det er et demokratisk problem at funksjonshemmede utelukkes fra alminnelig samfunnsdeltakelse, både fysisk (for eksempel rullestolbrukere som ikke kommer inn på postkontoret for å utføre nødvendige ærender) og når det gjelder å innhente informasjon og bruke nettet forøvrig. Denne loven er forøvrig helt i tråd med lovgiving ellers i verden, både i EU og i USA (Section 508).

      Du trekker opp en konflikt som er meningsløs og unødvendig i mine øyne. Det er ikke sånn at UU og tilgjengelighet hindrer nye, flotte og spennende løsninger. Anti Sweden sin løsning /kunne/ vært gjort svært godt tilgjengelig uten vesentlige endringer hvis de som programmerte visste hva de drev med og hadde basiskunnskap om disse tingene. Å fortsette å gjenta myten om at det er noen motsetning mellom slike løsninger og tilgjengelighet for alle er rett og slett tull. De som vet hva de driver med vet at det er tull.

      Svar
  35. Jamie

    Kjære Fredrik jeg gleder meg over din blogg. Det er fantastisk at du engasjerer deg og det er fantastisk at du skriver om ting du ikke kan noe om – det er direkte gledelig!

    Man kan ikke på noen måte skape utvikling eller merkevarer eller nye produkter dersom man skal følge nitidige lover og regler. Man må utfordre for å skape noe nytt. Og ja, da må man dessverre være ekskluderende for mange.
    Hadde for eksempel iPadden blitt lansert dersom Apple ikke utfordret det etablerte? Jeg tror ikke det. For som du sikkert vet, har ikke iPadden tastatur med taster man fysisk trykker ned. Nei, her trykker man på skjermen, WOW! Og ja det ekskluderer nok en og annen den også. Men neimen ser det ikke ut som den kan være en forsmak på «fremtidens» måte å bruke en håndholdt på – for de fleste.

    Du skriver at det er flere tusen som ikke kan se antisweden. Neivel. Da er det jo mange millioner igjen. Så hva er poenget ditt? Antisweden henvender seg til en definert målgruppe som er opptatt av andre ting enn lover og regler.

    Ja. Dersom vi legger til grunn lover, regler og paragrafer så finner man sikkert feil i alle vinnerne på Gulltaggen, Gullblyanten, Visuelt, Cannes og alle andre. Men det er jo ikke det det er snakk om. Det er snakk om å bygge merkevarer, opplevelser og noe som vekker noe hos mottaker. Videre legger man til grunn årelang kunnskap om å nå definerte målgrupper. Da må man selvfølgelig (dessverre) ignorere at noen ikke får opp siden og at noen andre ikke forstår hvordan man navigerer seg på siden. Men hva så? Dette er jo ikke siter som er laget for alle.

    Det å utvikle universell utformet webside er jo nettopp å gå tilbake i tiden. Det er jo nettopp slike klamme lover og regler som gjør at man ikke får utviklingen til å gå videre. Men det har du jo ikke forståelse for, da du faktisk ikke forstår hva som skal til for å utvikle en merkevare. Men du kan sikkert mye om å lage uengasjerende nettsteder. 🙂

    Det er fint at offentlige nettsteder fungerer for alle – for de nettstedene er for alle. Merkevaresites er ikke for alle, derfor kan de være eksluderende. Er det så vanskelig å akseptere eller forstå?

    Når det er sagt. Hvorfor må det være slik at alle offentlige nettsteder er dårlig designet og skape gjespefølelsen i det den er laster ferdig? Hvorfor er det faktisk ingen i dette landet som snart kan komme med en offentlig nettside som også SER fin ut?

    Det er kanskje vanskelig å akseptere. Men teknologien i et nettsted er faktisk totalt uinteressant. Det som har noe å si er at den kommuniserer riktige til den målgruppen den henvender seg til.

    Takk gud for at vi har byråer som Anti, Mediafront og andre som kan utfordre målgruppene de henvender seg til. Uten at noen tester, feiler og utvikler fantastiske ting så stopper utviklingen.

    Helt til sist Fredrik. Du sier at du kan så mye om dette regel_fagfeltet_ditt. Setter pris på om du kan skrive når ditt neste foredrag skal holdes så jeg kan komme å høre. Det blir underholdning på høyt nivå, og om du tør så kan jeg jo bare håpe at det er åpen debatt i etterkant.

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Jeg er grunnleggende uenig i stort sett alt du skriver. Du tror på myten om at brukervennlighet og tilgjengelighet står i noen som helst slags motsetning til nye, spennende og fantasifulle løsninger. Den myten burde blitt begravet for godt i forrige årtusen. Jeg er helt klar for testing og feiling og utvikling av fantastiske ting men er altså motstander av at en bransjeorganisasjon kårer slike løsninger til «Beste nettsted» når de som står bak den så åpenbart ikke har tatt hensyn til den lovgivingen vi har.

      Det jeg har skrevet om og kan noe om er tilgjengelighet og universell utforming på nett. Jeg kan også noe om den loven vi har som regulerer dette, enten du liker denne loven eller ikke. Som nevnt i en annen kommentar: Et samlet storting stod bak denne loven og flere partier ville gå ennå lenger på enkelte områder. Du er hjertelig velkommen til å komme å høre på når jeg prater om dette i en eller annen sammenheng og jeg stiller til åpen debatt når som helst. Inviter meg gjerne, om du tør. 😉

      Svar
  36. Fred Carlsen

    Sånn litt på sidelinja, så kan jeg vil si at du kunne spart deg for det siste, flåsete avsnittet, Jamie.

    Jeg må i tillegg spørre deg: Mener du virkelig at det fagfeltet til Fredrik handler om først og fremst er regler? Er det sånn at du avfeier hele problemstillingen fordi det er begrensende for merkevarebygging/muligheten for å skape spennende opplevelser, at det tar internett «tilbake til fortiden»?

    Hvis du er helt seriøs, tror jeg du kunne hatt godt av å melde deg på et foredrag m/ etterfølgende debatt.

    Det du sier om at teknologien bak ett nettsted er helt uinteressant er feil i den forstand at den for eksempel bestemmer hvor tilgjengelig nettstedet er.

    Dessuten: Hvem sier at dette er en enten/eller diskusjon? Jeg kan ikke nok om dette fagområdet, men jeg kan konstatere at veldig mange kunne gjort relativt enkle grep for å økt tilgjengeligheten mye. Dette gjelder også vakre og funksjonelle nettsted.

    Vet du nok om tilgjengelighetsprinsipper til å hevde bombastisk at disse begrenser og hindrer nyvinning?

    Uansett: Jeg skriver under på at enkelte utviser rystende holdninger. Tilgjengelighet er viktig uansett hva en mener og må tas med i beregningen.

    Svar
  37. Stein Arne Nistad

    Jeg føler også behov for å utdype litt. Grunnen til at jeg ikke får ligningen min:
    Dyrebilder +desigdesign + håpløsnavigasjon + utilgjengelighet = årets nettsted.
    til å gå opp er følgende:

    1) Dyre bilder. Jeg har ikke noe i mot dyre bilder eller filmer så lenge de fyller en funksjon. I dette tilfellet synes jeg Anisweeden lykkes bra med å skape en stemning og form som jeg antar treffer målgruppen. De skaper også en egen type estetikk – som ikke nødvendigvis er nyskapende men funksjonell. Med andre ord OK.

    2) DesigDesign er for meg design som ikke tar tilstrekkelig hensyn til form/uttrykk og den funksjon den skal fylle. I sin verste form ender det som en ren egotripp, noen ganger som kunst. Jeg har sett begge deler. Gitt premissen om at Antisweeden faktisk er en nettbutikk synes jeg det funksjonelle er ofret til fordel for et designuttrykk som muligens kan ha kunsteriske kvaliteter. Like fult: design er funksjon og Antisweeden byr på desigdesign. STRYK.

    3) Håpløsnavigasjon. Nettstedet funker ikke på helt standard plattformer og i standard skjermoppløsning. Det betyr for eksempel at deler av teksten og handlekurven ikke er tilgjengelig på min bærbare fordi den ligger under det synlige feltet i 1280×800. Når scrolling er koblet bort er så langt jeg har erfart ingen mulighet å få tilgang til denne informasjonen og disse funksjonene. Jeg er for øvrig enig med Manheim i at det er legitimt at nettsteder som dette utfordrer etablerte konvensjoner for form og navigasjon. Men navigasjonen må tross alt funke. Det gjør den ikke her. Med andre ord STRYK.

    4) Utilgjengelighet. Det er egentlig ikke så interessant å gå inn på om dette nettstedet burde/eller ikkeburde funke for alle. Poenget er at det ikke gjør det, noe som også gjelder hundrevis av andre nettsteder i Norge i dag. At Antisweeden velger å la være å tilrettelegge for alle kan være forståelig. Problemet her er at juryen aksepterer dette valget uten å kommentere det. Det er trist fordi de legitimerer denne typen holdninger – og er med på å hinder en utvikling hvor dette området utvikles, slik at tilgjengelighet for alle er forenlig med kreativitet. Så enkelt som dette nettstedet tross alt er, burde det vært relativt uproblematisk å tilrettelagt det for alle, uten at det hadde gått utover opplevelsen for målgruppen. STRYK

    Paradoksalt nok skal jeg innlede på UX-møtet på tirsdag. Utgangspunktet mitt var å problematisere hvorvidt UX går utover kreativiteten. Jeg mener at det ofte gjør det, fordi mange UX-folk ikke tilstrekkelig tar inn over seg at de løsningene som skal utvikles, også skal formidle og eksponere andre kvaliteter knytte til opplevd kreativitet og emosjonell kommunikasjon.

    Når juryen kårer Antisweeden med alle sine UX-utfordringer til årets nettsted, gir de samtidig UX folka vann på mølla. Og UX folka har helt rett: Antisweeden holder ikke.

    Tenk så kult om vinneren av årets nettsted hadde hatt de emosjonelle kvalitetene som Antisweeden byr på, samtidig som det var funksjonelt og tilrettelagt. Det hadde vært virkelig kult!

    Forøvrig håper jeg mange møter opp på UX-møtet på tirsdag. Jeg skal sørge for at denne diskusjonen lever der.

    Link til påmelding: http://www.meetup.com/UXnet-Oslo/calendar/13189051/

    Svar
    1. Hein Haraldson Berg

      Godt og gjennomført svar meg gode begrunnelser.

      Jeg ser heller ingen motsetning mellom UX / tilgjengelighet og nyskapning—men klart det kan være vanskelig! Det tror jeg heller ingen har fornektet her. Å framstille disse som motsetninger vitner om latskap eller manglende kunnskap, eller kanskje begge deler. Trekker man inn økonomi blir det et mye mer komplisert bilde, men bør UX og tilgjengelighet være det man velger å ofre dersom man må velge eller vekte det ene over det andre?

      Svar
    2. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Støtter Edgar og Hein: Denne kommentaren til Stein Arne oppsummerer mange av mine tanker og innvendinger. Jeg kommer til å være på UX-møtet på tirsdag og ser fram til videre diskusjoner.

      Svar
  38. Edgar Valdmanis

    Jeg holder fast ved min støtte til det opprinnelige innlegget, nettløsninger bør være tilgjengelige for alle.
    Forøvrig har Stein Arne Nistad i sitt siste innlegg sagt det jeg mener så godt at jeg slutter meg til hans innlegg. Leter etter tid i kalenderen for å få plass til UX-møtet på tirsdag.

    P.s. Hvorfor gjemmer så mange seg bak alias? Hvis man har noe fornuftig å si er det vel bare å flagge det under fullt navn?

    Svar
  39. Magnus

    Antisweden er etter min mening en gjennomført dårlig nettside av følgende grunner:

    1) Dårlig tilgjengelighet som andre har forklart.
    2) Dårlig koding.
    3) Hele siden kodet i flash. Dette er et gufs fra fortiden og burde vært unngått. Det er ingenting i veien for å lage siden i HTML og videoelementer, det hadde gitt en mye bedre tilgjengelighet.
    4) En navigasjon som er kontraintuitiv. Dette har utviklerne også skjønt, siden de har sett seg nødt til å skrive forklaringstekster. Igjen dårlig.
    5) Preloading og introvideo uten skipmulighet.

    Alt i alt masse problemer som burde vært unngått. Det er ingen motsetning mellom å rette opp i disse feilene og «opplevelsen», som noen har prøvd å påstå. Alle rettinger hadde enten ikke påvirket opplevelsen eller åpenbart forbedret den.

    Svar
  40. Kenneth Pedersen

    God kveld godt folk!

    Her var det mye meninger. 🙂

    Jeg er en av de stolte eierne bak AntiSweden som nå har vunnet svært så mange fine priser for dette arbeidet. Ikke bare Gulltaggen, men også Årets Pioneer i Gullblyanten og ikke minst Merket for God Design med fler.

    Det sier meg at det er fler som setter pris på et helhetelig konsept som virkelig kommuniserer til en spesifikk målgruppe enn de som er mer opptatt av at en nettside skal fungere for alle.

    Det som overrasker meg litt er at det virker som mange her tror at vi ikke gjorde en del bevisste valg før vi lanserte dette konseptet. Når vi hadde oppsumert for og mot, ble det dessverre slik at vi har valgt å ekskludere en del brukere.
    Ja, vi kunne laget en HTML side for alle de andre (som totalt sett er veldig få), men Anti Sweden som helhetskonsept kan ikke leve med en enkel HTML side under en lansering dessverre. Da ville vi nok ekskludert fler av de vi ønsker å nå, enn de vi har ekskludert i denne omgang.

    Uansett alle gode argumenter i denne bloggen så mener jeg fortsatt at man må utvikle nisje og brandsites med den spesifikke målgruppen i fokus. Og da blir det dessverre slik at noen kan bli holdt utenfor. Men noen ganger er jo også det meningen. Alt på nett er ikke for alle. Og selvom et «samlet storting stod bak denne loven», så må jeg dessverre si at det allikevel ikke betyr at de har rett.

    Når jeg var med å reorganisere både NRK og Kongehuset i sin tid eller utviklet brukergrensesnitt for Telenor så var dette med tilgjengelighet for alle og standarder svært så viktig og ikke minst nødvendig. For en nisje merkevare derimot, mener jeg at det er andre «regler» og argumenter som veier tyngere enn mye av det som er skrevet her.

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Først og fremst: Fint at dere også kommer på banen.

      Du faller i akkurat samme felle som svært mange andre her: Du tror det er en motsetning mellom det dere har laget og det å gjøre det tilgjengelig for alle. Det er en (seiglivet) myte. Det er fullt mulig å lage nøyaktig samme løsning og samtidig gjøre den tilgjengelig om de som programmerer vet hva de driver med. Hvis du ikke mener dette betyr det at dere har tatt et aktivt valg for å ekskludere store grupper funksjonshemmede og det gjør jo saken bare enda verre, ikke sant? Jeg skal i så fall hilse å si det til mine blinde black-metal-venner.

      Om Stortinget har rett eller ikke er heldigvis ikke opp til deg eller meg å gjøre. De har vedtatt en lov og dermed har de retten på sin side, enten du liker det eller ikke. Du har altså ikke lov til å lage en site som henvender seg til allmennheten og som samtidig ikke gjøres tilgjengelig for alle. At du åpent hevder det er meningen for dere å ekskludere blinde, svaksynte, bevegelseshemmede etc. fra å kjøpe deres varer så er det et mye større problem enn denne løsningen i seg selv. At du mener andre «regler» veier tyngre enn loven er ditt problem. Men du skal ha takk for at du avslører utdaterte holdninger og understreker hvor viktig denne diskusjonen er.

      Svar
      1. Kjetil Manheim

        Hvorvidt loven skal utøves på en slik måte at det ikke er lov å lage en nettløsning som ikke er tilrettelagt for allmenn tilgjengelighet, gjenstår vel å se. Men om du har rett, så får jo det en del konsekvenser – og det kan du ikke bare avfeie med å si at vi som mener man ikke bør ha et så rigid regelverk lager en kunstig konflikt. Det er ikke alt man kan gjøre lett tilgjengelig, selv om det er mye som er det. Det vil bety endringer i hva man kan skape av opplevelser for nett, med mindre loven tillater at man lager alternative substitutter for verktøyene som bistår blinde og svaksynte. For enkelte nettløsninger er dette alternativet, uansett hvordan du vrir og vender på det. Og da snakker vi om tilleggskostnader for utvikling og tilrettelegging. Det er ikke bare å skrive koden på en annen måte. Men igjen blir det et spørsmål om hva loven tillater som minimum tilrettelegging – er det en fullverdig versjon av en nettløsning, eller er det en tilgjengeliggjøring av informasjon om løsningens innhold med avgrensede funksjoner. Kort sagt, det gjenstår å se. Det er å håpe at ikke konsekvensene er slik at Norske bedrifter blir utsatt for nok en konkurransevridning i sin disfavør som følge av et overivrig politisk miljø.

        Til at Stortinget har talt, og derfor har retten på sin side, så vil det ikke være første gang Stortinget eventuelt vedtar noe som man ikke ser helt konsekvensene av. Og det går det an å være uenig i lovens utforming, selv om den er vedtatt. At man må forholde seg til loven så lenge den er i kraft er en annen sak, men det betyr ikke at man ikke må forsøke å få en lov som er hensiktsmessig. Denne diskusjonen, og den skråsikkerheten du og andre utviser i forhold til hvordan loven skal forstås, gjør selvsagt at vi som bransje må sette oss godt inn i den. Vi må forstå den riktig, og vi må fortelle våre kunder om hvilke krav myndighetene setter til hva de kan gjøre og ikke gjøre på nett. Det skal vi gjøre.

        La meg forøvrig presisere at jeg er for allmenn tilgjengeliggjøring. Jeg mener kun at det må gjøres innenfor hensiktsmessige rammer. Det må kunne gå an å lage et spill for nettet som forutsetter at man kan se – også i fremtiden – uten at dette medfører at man bryter loven.

      2. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

        Selvsagt kan ikke alt gjøres tilgjengelig for alle. Ingen mener det. Det som ligger i prinsippene er imidlertid at løsninger skal utformes slik at de kan benyttes av flest mulig og at det eventuelt skal være spesialløsninger (fallback til html f.eks) det hvor det ikke er mulig å gjøre hovedløsningen tilgjengelig. Dette er akkurat som i den fysiske verden: Du kan som hovedregel ikke gjøre alle trapper tilgjengelig for rullestolbrukere men du skal a) unngå fysiske hindringer (terskler etc) om det er praktisk mulig og b) tilby alternativer der det er nødvendig med trapp (rullestolrampe, heis).

        Alle som bygger i dag må forholde seg til dette, enten det er snakk om et nytt borettslag eller en ny butikk. Det har selvsagt vært motstand fra arkitekter som gjerne vil designe fritt uten hensyn til ulike brukergrupper og utbyggere som er opptatt av kostnader. Det er akkurat den samme motstanden vi ser her, fra designere, programmerere og kunder. Heldigvis har de fleste lagt igjen slike gammeldagse holdninger i forrige århundre men vi av denne tråden at mye av det lever fortsatt.

        Det er altså et samlet storting som har stått bak Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Grunntanken er ideen om likeverdig deltakelse for alle landets borgere. Det er ikke lenger nok å sørge for at blinde, døve og rullestolbrukere har tilgang til basisfunksjoner i hverdagen og at de skal være fornøyde med det. De skal ha tilgang til akkurat de samme funksjoner som alle andre, der det er mulig og der det ikke er noen saklige grunner til at de ikke kan ha det.

        Det vil altså si at du fortsatt kan lage spill som forutsetter at man kan se, men du kan ikke gjemme tekst som bilder (slik at den ikke er tilgjengelig for støtteverktøy) om det er mulig å løse det på en annen måte. Du kan fortsatt legge ut videoer med musikk men du kan ikke unnlate å tekste om videoen inneholder nødvendige auditive instruksjoner. Du kan fortsatt programmere for bruk av mus men du kan ikke hindre at det skal være mulig å bruke tastaturet til å utføre nødvendige handlinger.

        Lovgiveren (Stortinget) har nå sagt sitt om dette. Vi har en §9 i DTL som gjelder allerede og vi har en §11 som vil gjelde fra antakelig 1/1-2012. DIFI utarbeider i disse dager forskriften til §11. Det vil nå være opp til LDO og DIFI sine jurister å vurdere hva som er brudd på loven. Selvsagt inneholder loven en del forbehold («hovedløsningen», «uforholdsmessig byrde» i §9 etc). Hele loven må også sees i sammenheng med forarbeidene som ligger i Ot.prp. 44 2007-2008.

        Ut fra det som tidligere er sagt blant annet fra LDO er det ikke tvil om at en vanlig nettbutikk har en plikt til å sørge for at butikkens alminnelige funksjon skal være tilgjengelig for alle. I Anti Sweden sitt tilfelle betyr det at det må legges inn mulighet for navigasjon med tastatur, at tekst ikke må publiseres som grafikk etc. Dette kan neppe kvalifisere til å være noen «uforholdsmessig byrde». Det er bare mangel på bevissthet, noe som er bekreftet også av programmereren bak i en annen kommentar.

        Loven er forøvrig i tråd med tilsvarende lovgiving i de fleste andre land vi liker å sammenlikne oss med, for eksempel i EU og USA (Section 508).

      1. Bjørn Gunnar Staal

        Nå orker ikke jeg å havne i en lang debatt om Flash vs åne standarder. Personlig kan jeg ikke tenke meg noe mer trøttsomt enn å rope for døve ører hvor flott denne teknologien er. Faktum er at den åpenbart står tilbake for åpne standarder på mange felt som bl.a. tilgjengelighet, synlighet for søkemptoroer og minneforbruk osv osv. Til tross for dette er flash fremragende på en del ting og dette gjør at reklame/design bransjen velger denne platformen igjen og igjen.

        Man kan som utvikler snakke om hvordan Actionscript som programmeringsspråk er overlegent i forhold til Javascript eller andre mindre sofistikerte språk, men det blir forsåvidt uinteressant i denne sammenhengen. Jeg kan derfor trekke fram, bl.a håndtering av typografi, automatisk skalering/interpolering av bilder og ikke minst håndtering av video som hovedpunkter for valg av flash i denne sammenhengen. Jeg er klar over at det finnes alternativer for håndtering av alle disse tingene i form av ulike javascript biblioteker som jQuery, prototype, cuffon eller den gamle slageren sIFR (som forøvrig er avhengig av flash). Likevel er min erfaring at disse teknologiene har problemer med å tilby samme kvalitet og kontroll over typografi som Flash har. Spesielt har jeg problemer med å se for meg hvordan man kan få til det vi f. eks har gjort på About-malsidene, hvor bitmaps som følger musebevegelsen (med easing), er masket av custom typografi som forøvrig lastes opp som vektor gjennom publiseringsløsningen. Om du mener det samme kan gjøres med xhtml/javascript er jeg veldig spent på å se hvordan.

        Når det er sagt er nok hele flash-communitiet klar over at den teknologien vi har investert så mye tid i kanskje er i ferd med å utspille sin rolle, ivertfall slik vi kjenner den. Personlig er jeg åpen for alt som til enhver tid viser seg å være den ledende teknologien på de fokusområdene jeg har. Dette har ført til at jeg og de fleste andre Flashutviklere søker til alternative platformer for å lage rikt innhold slik som Obj-C/C++/Java for iPhone, iPad, Android etc…

  41. Bjørn Gunnar Staal

    Oisann, her var det mange som mente mye om litt av hvert! Jeg blir stadig overrasket over hvor mye tid og energi folk her til lands er villige til å bruke på å diskutere hvor dårlig andre er. Siden det i dette tilfellet er mitt arbeid som er under lupen burde jeg kanskje holde meg for god til å si noe som helst, men ettersom de fleste her ikke har latt seg stoppe av sin egen mangel på kompetanse og/eller evne til å føre et klart resonnement, tenkte jeg det kunne være på sin plass med en liten oppklaring.

    Først av alt en kjapp redegjørelse av min rolle i prosjektet: Jeg arbeidet hovedsaklig som frontendutvikler på prosjektet av og på i perioden april – september 2009. Med av og på mener jeg at prosjektet, som følge av å være et internprosjekt, ble utviklet innimellom det daglige arbeidet med betalende kunder. (For de av dere som ikke har gjort den åpenbare koplingen mellom kunde og byrå i denne sammenheng er det relevant å nevne at Anti Sweden eies og drives av de samme som eier og driver designbyrået Anti.) I denne sammenheng kan det også nevnes at jeg ikke har arbeidet for Anti siden jeg valgte å gå tilbake til min tidligere arbeidsgiver på senhøsten 2009.

    Nå, over til saken. Jeg skal forsøke å ikke uttale meg så altfor mye om de konseptuelle forankringene i bunn av antisweden som merkevare, men jeg kan med trygghet si at det å opprettholde et sterkt visuelt uttrykk gjennom alle kanaler har vært/og er fortsatt essensielt i arbeidet med brandingen av Anti Sweden. I denne sammenheng kan jeg bekrefte det mange allerede har nevnt: Utformingen av siden er basert på en visuell profil som allerede var etablert for bruk på klær, i butikklokaler og andre trykte medier. Hovedfokus for websiden har vært å videreføre dette uttrykket på nett gjennom fokus på bildebruk, illustrasjon, video, animasjon og typografi. Slik står formålet med siden uttrykt på gulltaggens nettsider:

    «Målsettingen med siten er å opplyse målgruppen om de siste nyheter og vise frem konsept samt selge jeans og andre produkter relatert til merkevaren. Både film og bildebruk er i fokus og dette er en side som skal gi forbruker en opplevelse av hva merkevaren står for. Anti Sweden selger få produkter og serier av limited editions, brukeropplevelsen av merkevaren er viktigere enn påtvungen salg i løsningen samtidig som kjøpsprosessen når den først er aktivert skal fungere ryddig og enkelt»

    På bakgrunn av en rekke tweets/retweets og blogginnlegg forstår jeg det slik at det er noen som opplever at siten absolutt ikke lever opp til det som her er uttrykt anngående kjøpsprosessen. Enkelte går så langt som å hevde at den ikke bare er dårlig, men faktisk helt ubrukelig. En tweet sier: «Jeg prøvde faktisk å kjøpe en bukse og klarte det ikke». Man kan jo da lure på om denne brukeren er ærlig når han sier han har prøvd, eller om han med vilje dummer seg ned for å underbygge sitt hat ovenfor løsninger av denne typen. Ettersom vedkommende som står bak denne tweeten stort sett har benyttet det meste av helgen til å sverte alt som har med Anti Sweden å gjøre, ville jeg satt pengene mine på det siste alternativet.

    Når det gjelder brukervennligheten på siden generelt skal jeg være den første til å stemme i at den er lav. Menysystemet krever at man beveger musen over hele skjermen, navigasjonen mellom undersider er lite framtredende og siten generelt minner veldig lite om de løsningene man er vant til å se. Det som slår meg som litt pussig da, er at flere ønsker å trekke dette fram som de viktigste kriteriene for deres vurdering når utformingen av siten åpenbart indikerer at dette ikke er en prioritet. Siden bygger på en kompromissløs rendyrking av et visuelt univers, laget for de som er tiltrukket av denne typen estetikk. Om du misliker illustrasjonene, synes videon er ekkel og musikken bråkete, tough luck! Dette er ikke noe for deg. For de som derimot, av en eller annen grunn, lar seg fenge av dette, er engasjementet stort nok til at de tre ekstra sekundene det tar å orientere seg på siten blir ubetydelig.

    Det som kanskje er det viktigste elementet i denne diskusjonen derimot, og åpenbart intensjonen til trådstarteren, er fokuset på tilgjengelighet. Her skal jeg legge meg langflat. Siten er åpenbart ikke tilgjengelig for blinde, de med nedsatt syn eller de som ikke er i stand til å bruke en mus for å navigere. Som flere har nevnt er det desverre slik at man ikke prioriterer tilgjengelighet før man blir konfrontert med det. Jeg har aldri tidligere blitt konfrontert med at mennesker med nedsatte evner har forsøkt å bruke noen av de løsningene jeg har utviklet og ikke fått det til. Dette har derfor ikke blitt prioritert i prosjekter hvor tiden allerede er presset som følge av budsjettrammer og tidsfrister. Å gjøre en site tilgjengelig er ikke noe som krever noen ekstra ferdigheter av en allerede kvbalifisert utvikler (selv om det krever litt mer av en flashløsning), men det krever mer tid til planlegging og implementering. Jeg har ingen problemer med å utføre den tekniske delen av det som skal til for å tilby tilgjengelighet så lenge det er nok timer i døgnet til å få det gjennomført. Her må hele bransjen ta i et tak.

    Jeg synes derfor det er flott at det finns mennesker som forsøker å sette slike ting på dagsorden. Det behøvs åpenbart!. Det jeg er mindre begeistret for er hvordan disse samme personene fullstendig brutaliserer sin egen argumentasjon ved å uttale seg om ting de ikke har kompetanse til å snakke om.

    Jeg observerer at Fredrik bl.a. sier:

    Hele nettstedet er laget i (dårlig programert) Flash og er komplett umulig å bruke

    «Denne løsningen er /ikke/ programmert skikkelig»

    «Det kunne vært løst ved hjelp av god programmering…

    Deretter følger du opp med å si:

    Jeg er selv ingen programmerer eller webutvikler. Jeg jobber med tilgjengelighet og UU og rådgiving knyttet til å lage gode løsninger som fungerer for alle.

    Jeg er utmerket godt klar over at veldig mange kan veldig mye jeg ikke selv kan noe om. Jeg er ikke en programmerer eller designer, det er ikke det som er mitt fagområde.

    Jeg holder meg forøvrig til det jeg har kompetanse om. Det er ikke opp til meg å vurdere andre ting enn det jeg har uttalt meg om her.

    Jeg synes det er klinkende klart at du faktisk uttaler deg om litt av hvert som du ikke har peiling på, deriblant graden av kvalitet på kildekoden bak antisweden.no. Jeg synes det er betenkelig at du i det ene øyeblikket føler deg kvalifisert nok til å komme med slike uttalelser mens du flere ganger i samme tråd innrømmer at dette ikke er ditt fagfelt! En skulle tro at en som kom med slike uttalelser i det minste hadde litt faglig balast bak sine argumenter.

    Videre sier du:

    Jeg er ikke en webprogrammerer eller en webdesigner. Jeg har ikke bygget en eneste webside annet enn for meg selv privat til utprøving. Det er ikke det som er jobben min og det er ikke det jeg har kompetanse på

    Vel, da kan det jo være nærliggende å spørre hva som egentlig er din kompetanse? Jeg hører du sier ditt fagfelt er «tilgjengelighet og UU og rådgiving knyttet til å lage gode løsninger som fungerer for alle». Jeg er veldig spent på å høre hvilke resultater du har å vise til i den sammenheng. Jeg finner nemlig ingen informasjon, hverken her eller andre steder, som tilsier at du har bidratt i utviklingen av et eneste nettsted.

    Nå bør det også nevnes at du i ikke alene om å komme med skremmende innsiktsløse kommentarer. Flere her trekker fram valg av Flash som teknisk platform som en feil i seg selv. Det med begrunnelse i at Flash ikke er tilgjengelig på mobile platformer, med iPad som eksempel. At en webstandard som er planlagt ferdig i 2022 blir foreslått som et alternativ i en sammenheng hvor man diskuterer tilgjengelighet er jo utrolig i seg selv, men det faktum at dere dømmer en løsning som ble påbegynt for over et år siden, på bakgrunn av en klimaendring i nettverden som nylig inntraff, er rett og slett urimelig. Andre velger å slenge seg med på heksejakten ved å trekke fram at det som ligger av fallback-innhold på antisweden.no ikke validerer. I den sammenheng er det jo interessant å se at flere av referansene vedkommende oppgir på sitt eget nettsted inneholder så mye som 130 feil i følge W3Cs valideringsverktøy.

    Tilsvarende eksempler på dårlig håndtverk er ikke vannskelig oppdrive om man gidder å sjekke ut hva de mest engasjerte av kritikerne selv driver med. For ikke å snakke om den sjokkerende mangelen på elementær formforståelse, typografi og fargebruk, så vel som evnen til å engasjere brukeren ved hjelp av andre virkemidler enn stock-photos, emnekart og dårlig infografikk. Personlig tar jeg en webløsning med uforståelig navigasjon og baller any day, hvis alternativet er nok et impotent, tynnslitt oppgulp av den klassiske nettsideformelen.

    Når det er sagt vil jeg gi ros til de få som faktisk har forsøkt å heve debatten til et mer konstruktivt nivå. Det er åpenbart at mange av aktørene i bransjen kan ha godt av å snakke med mennesker utenfor sin egen lille gruppering av likesinnede. Dette gjelder like mye reklamebransjen og designbyråene såvel som tyngre it-institusjoner, produksjonsselskaper UX-, & UU- entusiaster. Jeg for min del skal være den første til å innrømme at jeg har mye å lære, framfor å å rakke ned på andres arbeid i et forsøk på å mele min egen kake.

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      1. Veldig bra at du deltar i diskusjonen, det er nyttig.

      2. Bra at du legger deg flat når det gjelder min opprinnelige post og det som har vært mitt fokus. Det viser at det har vært helt riktig å gi denne saken så vidt mye oppmerksomhet som den har fått. Det er forhåpentlig en lærdom til andre utviklere og ikke minst til INMA.

      3. Jeg har gjentatt at jeg ikke er noen programmerer eller designer flere ganger. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke kan noe om programmering eller design. Jeg har testet ut en del programmering også i Flash for min egen del, nettopp med tanke på tilgjengelighet. Dette er imidlertid ikke nok til at jeg på noen som helst måte vil kalle meg en programmerer. Jeg vet nok om dette til at jeg vet det er mulig å gjøre slike løsninger tilgjengelig om den som gjør det vet hva som skal gjøres.

      Du sier selv at du «ikke har prioritert det» og bekrefter det jeg har skrevet om at det er fullt mulig. Når jeg da skriver «dårlig programmert» må det sees i sammenheng med det som er fokus i denne bloggen, nemlig universell utforming og tilgjengelighet. Betyr det at jeg mener hele siten er elendig på alle måter teknisk sett? Nei, men den er elendig på det jeg har fokus på og det kunne vært løst med bedre programmering som du selv bekrefter.

      4. Min rolle i prosjekter har vært å kurse og rådgi knyttet til lovgiving, til hvilke hensyn som må tas, til grunnleggende testing av løsninger etc. Jeg tar dermed ikke noe ansvar for om eventuelle løsninger faktisk tilfredsstiller de kravene som ligger der. Det er opp til leverandører å sørge for. Derfor ønsker jeg heller ikke å gå ut med hvem jeg har utført betalte oppdrag for i denne sammenheng. Når det er sagt har det aller meste av mitt arbeid knyttet til dette vært helt gratis fra min side.

      5. Jeg forsøker ikke å rakke ned på andres arbeid eller å «mele min egen kake». Min timelønn knyttet til dette arbeidet siste år har, som nevnt flere ganger, vært under en halv kroneis. Det jeg forsøker å gjøre er å skape oppmerksomhet rundt et viktig område innen nettløsninger og det gjør jeg ved å fremheve dårlige løsninger på viktige områder eller som her hvor en bransjeorganisasjon står bak en kåring av «beste nettsted». Derfor har jeg også flere ganger understreket at min kritikk først og fremst er rettet mot INMA og Gulltaggen og ikke Anti Sweden i seg selv.

      Svar
    2. Terje Pedersen

      «Spesielt har jeg problemer med å se for meg hvordan man kan få til det vi f. eks har gjort på About-malsidene, hvor bitmaps som følger musebevegelsen (med easing), er masket av custom typografi som forøvrig lastes opp som vektor gjennom publiseringsløsningen. Om du mener det samme kan gjøres med xhtml/javascript er jeg veldig spent på å se hvordan.»

      Nå har ikke jeg prøvd meg å lage akkurat slike ting selv, men det skal ikke være noen umulig oppgave å få til med XHTML/CSS/jQuery. Å gjøre noe ut fra musbevgelse med jQuery er ikke noe problem. Se f.eks. http://www.lbstone.com/reference/jquery/follow_mouse.html

      Her har du et annet eksempel som ligner hvor bakgrunnsbilde beveger seg av seg selv i tekst http://www.gayadesign.com/scripts/textmovingbg/ også dette laget med jQuery.

      Svar
  42. Kenneth Pedersen

    Vi vet vel alle at vi kan utvikle en Anti Sweden site som er tilgjengelig for alle.
    Jeg forstår at du ønsker å skape en debatt på din side, og det er du flink til. Men jeg håper også at du ser at Anti Sweden ikke hadde vært det samme om den hadde vært utviklet innenfor alle «lovene» du referer til. For et nisje brand som Anti Sweden så har ikke «tilgjengelig for alle» veiet tyngere enn helhetskonseptet dessverre. Uansett om storting, regjering eller du mener noe annet.

    Ja det er helt sikkert mange Black Metal kunder som dessverre er blinde. Og jeg tipper det er langt flere blinde ikke-black-metal kunder som er kjøpere av buksene våre. Da får jeg bare inderlig håpe at disse får hjelp i en av butikkene som selger jeansen vår eller at de tar opp tlf og ringer oss, så skal vi nok hjelpe dem vet du. 🙂

    Jeg har ikke sagt at denne diskusjonen ikke er viktig. Det som forundrer meg er at «dere», blir så fort «opphisset» i slike diskusjoner. Jeg synes Mathias har mange gode poenger, men spesielt fint er det at han skriver at «man forsøker å utvikle noe som gjør at man kommer opp med nye lover..» Og det er mye det det dreier seg om synes jeg. Ikke nødvendigvis tilpasse oss de som allerede finnes.

    Men klart jeg ser jo gleden i å utvikle siter som Jakob Nielsen hadde synes var «tipp topp». Det kommuniserer nyinnving, glede og gir mange gode minner om en svunnen tid. 🙂

    Dette aner jeg lite om og er sikkert litt off i denne diskusjonen. Men jeg tror svært få oppfinnelser og nyinnvinninger (uavhengig av medie) er basert på etablerte sannheter, lover og regler. Det ville ihvertfall forundret meg stort..

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Jeg er fortsatt ikke enig med deg. Jeg mener, og Bjørn Gunnar Staal har lang på vei bekreftet, at det hadde vært fullt mulig å lage den samme løsningen på en måte som gjorde at den var mye mer tilgjengelig, om dere hadde vært bevisst på det og om dette hadde vært prioritert i alle ledd. Det er det som har vært mitt poeng hele veien.

      Flott at dere er hjelpsomme på andre arenaer men det er ingen grunn til å ikke være hjelpsomme også på deres nettløsning. Det er akkurat derfor vi har fått DTL: Alle grupper skal ha samme muligheter til samfunnsdeltakelse på de områdene hvor det er mulig. Dere bryter loven om dere ikke gjør løsningene deres bedre tilgjengelig. Den loven vi har må dere følge, enten dere liker det eller ikke. Det blir som om en restaurant henviser rullestolbrukere til å komme etter at de andre gjestene har gått, eller å si at døve kan lese et dokument med det andre kan se på video. Det er fortsatt brudd på loven.

      Ellers tror jeg du tar feil i å anta at mange er så opphisset. Det er en viktig debatt men de aller fleste klarer å argumentere både saklig og fornuftig uansett hvilken side de hører til. Og myten om at tilgjengelig = gammeldags og kjedelig er vanskelig å avlive. Men den burde vært død for ti år siden.

      Svar
  43. Stein Arne Nistad

    For å profilere en merkevare er det er selvsagt helt legitimt og hensiktsmessig både å innovere, spisse og å tilrettelegge opplevelse og innhold mot en smal og eksklusiv målgruppe. Men det er STOR forskjell på å ekskludere på grunn av innhold og opplevelse i forhold til å ekskluder på grunn av teknologi, tilgjengelighet eller praktiske begrensninger.

    Problemet her er at juryen valgte Antisweeden til årets nettsted selv om det objektivt sett har betydelige feil og mangler. Juryen legitimerer dermed valg som er kontroversielle både i forhold til hvilke krav som normalt stilles til gode nettsteder, teknisk implementeasjon, UX og norsk lovgivning.

    Dette er juryens – og ikke Antisweedens problem. Denne diskusjonen handler derfor ikke om Antisweeden som sådan, men om Juryen har gjort et klokt og relevant valg når de lar Antisweeden definerer standarden for hva vi skal oppfatte som ”state-of-the-art” på nett.

    Svar
    1. Kjetil Manheim

      Nettopp, og la oss kanskje sitere lovteksten slik at leserne kan se hva vi faktisk diskuterer. Den kan leses dit hen at juryen har gitt pris til et nettsted som ville ha brudt loven om det blir lansert etter juli 2011, eller man kan lese loven dit hen at den prisede løsningen er innenfor loven gjennom at den ikke anses som «rettet mot allmennheten». Der går diskusjonen.

      Vi snakker om to av paragrafene i loven; 9 og 11. Legg merke til at det skal lages retningslinjer her omkring hvordan loven skal forstås. I min uvitenhet så kjenner jeg ikke til om disse retningslinjene foreligger allerede, eller om de er under utarbeidelse:

      § 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming)

      Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten.

      Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.

      Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

      Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering.

      Det regnes ikke som diskriminering etter fjerde ledd dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming.

      Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell utforming på områder som ikke er omfattet av krav i eller i medhold av annet lovverk, jf. femte ledd.

      ——-
      § 11. Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

      Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar.

      Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021. Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning.

      Organet utpekt etter § 16 annet ledd kan gi dispensasjon fra plikten etter annet ledd dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner.

      Kongen skal gi forskrifter med nærmere bestemmelser om avgrensning av virkeområdet og innholdet i plikten til universell utforming etter denne paragrafen.

      Svar
      1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

        Se først og fremst svar her:

        https://fenilsen.wordpress.com/2010/04/30/gulltaggen-og-inma-sover-i-timen/#comment-439

        Det er ingen tvil om at Anti Sweden sin løsning inkludert nettbutikk er «rettet mot allmennheten» som det heter i loven. De kan ikke skjule seg bak at de retter seg mot «en liten eksklusiv gruppe som ikke inkluderer blinde, svaksynte og bevegelseshemmede», like lite som en restaurant kan si at de ikke henvender seg til rullestolbrukere eller en nattklubb kan si at de ikke henvender seg til mørkhudede.

        Spørsmålet er ikke om den bryter loven eller ikke, spørsmålet er om den bryter §9 og/eller §11. Juristene hos LDO (som har ansvaret for §9) har tidligere i brev til meg uttalt:

        Derimot er det krav om universell utforming i henhold til § 9 dersom informasjonen er IKT- basert. Dette innebærer for eksempel at et politisk parti som har nettsider, har plikt etter § 9 til å sikre at denne informasjonen er tilgjengelig.

        §9 inneholder imidlertid en del forbehold som du ser av lovteksten så det vil være opp til en jurist å avgjøre om Anti Sweden bryter denne paragrafen. Det er imidlertid ingen tvil om at de bryter §11 som ikke inneholder de samme forbehold. Man kan selvsagt argumentere med at det er greit siden §11 ikke har trådt i kraft enda. Det er forsåvidt et poeng men illustrer igjen noe jeg har gjentatt flere ganger: Hovedkritikken går ikke mot Anti Sweden men mot INMA, Gulltaggen og juryene som bevisst eller ubevisst har premiert nettløsninger uten tanke på at vi faktisk har en Diskrimingerings- og tilgjengelighetslov som vil få svært store konsekvenser for hele bransjen og for flere hundretusen brukere.

  44. Helge Magnus Opsahl

    «Hadde for eksempel iPadden blitt lansert dersom Apple ikke utfordret det etablerte?» – Helt utrolig å bruke dette argumentet i forbindelse med Anti Swedens shitty nettsted. Apple har utfordret det etablerte i den forstand at de har lagd noe som ser kulere og penere ut enn det konkurrentene lager, pluss at det er mer driftssikkert og mer brukervennlig. Anti Sweden er annerledes ikke i noen annen positiv betydning enn nettopp å være – annerledes. Under tvil estetisk interessant, men praktisk sett helt ubrukelig. Gir man priser til biler som har tilsvarende egenskaper – kult utseende, men umulige å kjøre med?

    Svar
    1. Bjørn Gunnar Staal

      Jeg må si meg helt uenig med din karakteristikk av antisweden som en «bil det ikke er mulig å kjøre med», jeg vil faktisk gå så langt som å si at det er en bil som promoterer kjøreglede med fokus på kvalitet og detaljrikdom i det grafiske, så vel som i animasjon, bildebruk og interaksjon. Det faktum at du har behov for hengerfeste, skiboks og god plass til barnesete er den sammenheng irrelevant.

      Svar
      1. Hein Haraldson Berg

        Dere som forsvarer Anti Sweden har gjentatt at dere ikke har noen problemer med å bruke nettstedet—og det er jo flott for dere. For mange andre er det et stort problem, men det later dere til å ikke ta innover dere.

        Lista er lagt kunstig høyt, noe som avfeies med at de som virkelig interesserer seg for dette klarer nok å finne ut av det. Der tror jeg dere bommer grovt. Utgangspunktet bør aldri være «vi har så forferdelig smarte og tålmodige kunder». Sannheten er tvert om at folk er dumme, skyr utfordringer og er utålmodige som unger.

        Hva er målet med nettstedet? Ved siden av å fremme merkevaren Anti Sweden, har dere vel ambisjoner om å selge en og annen jeans der? Ikke bare til den harde kjernen med overlegen intelligens og tålmodighet, men til så mange som mulig? Eller er forretningsidéen å tjene «sånn passelig» mye penger?

      2. Haakon Jensen

        Det er så enkelt som at noen liker nettsiden, andre syntes den er vanskelig å navigere. Utviklerne/eierne/designerne bør vel bare ta innover seg kritikken, framfor å skulle forfekte at de som kritiserer tar feil? Å avfeie kritikk som en svertekampanje blir etter mitt skjønn helt feil. Folk har forskjellige meninger, og det må jo være greit?

        Ref bileksemplet så misser du for øvrig poenget eksemplet illustrerer. Han prøver å si at nettsiden er vanskelig å navigere, ikke at merkevaren ikke appellerer til han.

        Angående brandingen så har dere gjort mye riktig. Antisweden er et kult brand, men dere prøver å forsvare dårlig navigasjon og dårlig oversikt med at dere treffer målgruppen deres ved å gjøre det slikt. Det er direkte feil. Dere kunne forbedret navigasjonen og beholdt samme utrykk. Brukervennlighet og merkevarebygging trenger ikke gå på beskostning av hverandre.

        Jeg er i deres målgruppe. Jeg er en gutt i midten av 20-årene og hører mye på metal. Før denne blogposten hadde jeg aldri hørt om Antisweden (eller Anti Sweden?), men brandet treffer meg.

        Når jeg navigerer nettsiden så gikk det få klikk før jeg bare lukket meg ut av det. Etter å ha lest litt i denne diskusjonene har jeg prøvd meg igjen. Ingen enkel måte å bla igjennom produktene på. Jeg må inn meny-knappen -> shop -> jeans -> modellen. På hvert produkt. Eller må jeg det? Jeg kan jo bla videre med plussen. Men viser den alle jeansene? Det kommer opp så få… Eller er det bare flere bilder av samme jeans? Eller har dere kanskje bare to typer jeans? Er det en herre og en dameseksjon? Så er det jo plakater og bøker i tillegg. Og t-skjorter. Hm. Ingen størrelsesguide (som jeg finner i alle fall) som gjør at jeg med enkelhet kan finne en jeans som passer. Jeansstørrelser varierer jo fra bukse til bukse. Funksjonalitet nedprioriteres ifht. det visuelle.

        Det er ingen vekting mellom viktige elementer. En nyhetsartikkel om en åpning i Helsinki krever like mange navigasjonsklikk og får like mye fokus som Jermyville limited edition (som jeg tror er en jeanstype).

        Dere skaper et kult brand, men dere har ingen pull-elementer som gjør at jeg drar fram kredittkortet og bestiller meg ei bukse. Det er også umulig å finne ut hvor jeg kan gå for å kjøpe ei AntiSweden-bukse.

        Konklusjonen er at jeg liker brandet og buksene, men vet ikke hvor jeg kan få kjøpt dem. Så jeg lukker vinduet, og i neste øyeblikk så er det glemt…

  45. Tobias Bæck

    Problemet, etter min menig, er at INMA og Gulltaggen i utgangspunktet ikke har gjort en god nok jobb med å definere (riktige) kriterier og parametere for hva som skal vektlegges i de ulike kategoriene. I kategorien «Beste nettsted» står det følgende:

    «Juryen vektlegger spesielt at kommunikasjon og design skal støtte oppunder virksomhetens profil og merkevare. Gjennom en identifiserbar og differensierbar visuell og funksjonell opplevelse. Høy brukskvalitet er ett minimum.

    Som samlet gir besøkende en helhetlig merkevareforsterkende opplevelse, gjennom godt implementert profil, og handlingsutløsende visuelt design og interaksjonsdesign.»

    I sin søknad skriver Anti Sweden blant annet:

    «Anti Sweden selger få produkter og serier av limited editions, brukeropplevelsen av merkevaren er viktigere enn påtvungen salg i løsningen samtidig som kjøpsprosessen når den først er aktivert skal fungere ryddig og enkelt.»

    «En løsning som ikke nødvendigvis fokuserer på salg, men som skal tiltrekke seg den som følger seg attrahert av merkevaren.»

    «Målsettingen med siten er å opplyse målgruppen om de siste nyheter og vise frem konsept samt selge jeans og andre produkter relatert til merkevaren.»

    Anti Sweden oppfyller altså store deler av de oppgitte «måleparameterne» hvis en ser bort ifra det som skrives om brukskvalitet og handlingsutløsende design. Problemet er at de oppgitte kritiene ikke er dekkende for hva en prisvinner i gitt kategori burde-skulle-kunne hatt på stell.

    Når en i tillegg risikerer en homogen jury der kameratskap, byråbeundring og ikke nødvedigvis relevant fagkunnskap ligger til grunn er det ikke rart det blir diskusjoner i etterkant…

    Svar
  46. Tilbaketråkk: Innadvendt nihilist vinner kommunikasjonspris « Jungeltelegraf

  47. Tilbaketråkk: Brukervennlighet og tilgjengelighet trenger ikke være kjedelig!

  48. Ole Christoffer Thorsen

    Kjære mr. grunder/utvikler av antisweden.no. Det er vel og bra at dere har gjort en del begrunnede valg for hvem dere ønsker å nå og visuelt pent inntrykk har nettstedet. Men det som skaper den store debatten her, er at selve jurien for Gulltaggen, har kåret ett stk nettsted til vinner, uten at de har gjort de nødvendige bedømmelsene som i hvertfall jeg krever for å utnevne et nettsted som «grei snømåking». Det er så mange faktorer som spiller inn, og desverre tilfredstiller ikke deres nettsted halvparten av disse. Men all skryt i verden til dere som ønsker å lage et konsept på nett som retter seg mot en spesifikk målgruppe. Men issuet er ikke deres nettsted i seg selv, men mer en generell missoppfattelse hos jurien hva som faktisk gjør ett stk nettsted bra.

    Men strengt tatt, dere trengte vel ikke å velge flash som løsning for deres konsept. Dere kunne gjort en helhetlig bedre løsning med javascript som interraksjonskilde. Hadde løsningen vært gjort slik, kunne jeg heller støttet meg bak seieren deres.

    Svar
  49. Jens Fredrik Allworthy

    Først og fremst må jeg si at det er svært interessant og underholdene å lese denne artikkelen og ikke minst alle kommentarene 🙂

    Det at det er så sterke meninger til innlegget ditt, understreker jo i alle fall én ting – at vi, brukerne av nett, er forskjellige. Vi har forskjellige behov, tanker, ideer og oppfatninger av hvordan en god nettside skal eller ikke skal være – og det MÅ vi bare akseptere – både brukere, utviklere og også du Fredrik.
    Dersom du tror og virkelig mener, at alle nettsteder skal være like bra for svaksynte, fargeblinde, bevegelseshemmede, eldre unge etc. så er det en fin filosofi, men da har du etter min mening null kunnskap eller forståelse for hva et godt design er eller hva en god nettløsning dreiser seg om. En god nettside (med tanke på hva man skal oppnå) handler langt mer enn DTL, UU og tilgjengelighet. Om du mener at at en nettside har dårlig brukervennlighet eller tilgjengelighet, så er dette noe annet og kan vanskelig motargumenteres – men dette betyr jo ikke at nettsiden er dårlig slik du argumenterer?
    Som webdesigner og Flasher syns jeg også at det er meget interessant å lese om opplysningene i DTL og dine synspunkter og meninger rundt UU og tilgjengelighet. Jeg vet at jeg (og sikkert mange andre designere/utviklere) har mye å lære på dette punktet og ja, jeg er enig i at det er alt for mange nettsider som er får dårlig på dette i dag.

    Men det handler om branding og profit.
    Når en nettsiden skal lages (gjelder det meste som produseres egentlig), så er en stor del av denne prosessen å analysere og kartlegge hvem som er målgruppen og hva er målet med produktet og hvordan skal det løses – alt da styrt av prosjektets budsjettrammer.
    Dette vil så tilslutt være med på å lage grunnlaget for det som utad ender som et ”design”, som da vil nå/treffe den ønskede spissede målgruppen. Noe et generelt design tilpasset svaksynte, fargeblinde, bevegelseshemmede, eldre mest sannsynlig ikke ville gjort, som igjen ville gjort mer skade enn nytte for avsenderen (merkevaren).
    Kynisk nok handler det (dessverre?) ikke om å nå alle eller treffe alle – dette handler om merkevarebygging og strategisk kommunikasjon – branding. Noen ganger kan dette formes slik at det når bredt, andre ganger ikke.

    Om vi hadde levd i en verden hvor nettsiden for Harley Davidson og Norges blindeforbund hadde blitt laget på samme grunnlag rettet mot samme målgruppe, eller om alle jeans hadde vært one-size, eller at all mat og vin hadde hatt én smak, eller at alle filmer og all musikk hadde vært monotont rettet mot én målgruppe med samme politiske holdning – så hadde dette vært en trist verden med et globalt overforbuk på prozac.

    Og til slutt – Gulltaggen er på ingen måter en “nå klapper vi hverandre på skuldrene og skryter av oss selv dere” – arrangement. Gulltaggen er et fantastisk arrangement med verdens ledende foredragsholdere som gir meg som mottager ufattelige mye. Og som Morten S. så fint sa:” …ved å bagatellisere folk som Branson, Kawasaki og de andre foredragsholderne skyter du virkelig deg selv i foten…”.
    Temaene og innholdet i foredragene, er langt fra selvfølgeligheter, og de rister deg ut av den grå hverdagsboksen, gir deg innsikt, vinklinger og forståelse for ting du før aldri hadde tenkt på og det vil definitivt være med på forme meg til en bedre designer. Akkurat som dine innspill rundt brukervennlighet og tilgjengelighet forhåpentligvis vil påvirke meg til å bli mer bevisst på dette.

    Om jeg ville anbefalt deg om å delta tror jeg ikke – du ville neppe fått noe ut av Gulltaggen, da du tydeligvis tilhører den typen som bestemmer seg på forånd hva du skal mene eller synes – men om du hadde tillatt deg å gløtte litt på tunnelsynet, ville du neppe stått bak dine påstander om hva Gulltaggen er, samt at du mest sannsynlig hadde hatt ett litt annen syn og større forståelse for de tingene du så svart hvitt kommenterer. Du har så absolutt rett i mye her og poengene dine er svært gode – men ”at the end of the day” så er ikke ting så enkelt som du skal ha det til.

    Er antiSweden en bra nettside? Den kunne kanskje vært løst annerledes, men jeg syns den leverer.
    Når det gjelder om den burde vinne, så må en ikke glemme grunnlaget for utdelingen. Det handler om krav til innovasjon, inspirasjon og å tenke utradisjonelt. Den treffer kanskje ikke så godt med tanke på revolusjonerende interaksjon, sosiale medier eller virale virkemidler –men ja, jeg syns antiSweden er bra med tanke på målet med nettsiden er og hvem den har som mål å nå ut til.

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Jeg er veldig klar over at en tilgjengelig og universelt utformet nettside ikke automatisk = en god nettside. Mitt fokus i denne bloggen handler om tilgjengelighet og når jeg da skriver at nettsiden er «for dårlig» må det leses i den konteksten.

      Som jeg har skrevet flere ganger, og som programmereren av Anti Sweden har bekreftet: Det ville vært fullt mulig å gjøre denne løsningen langt mer tilgjengelig uten å endre vesentlig på det grunnleggende designet. Det handler om enkle ting som å sørge for å bruke navigasjonsmuligheter fra tastatur, ikke lagre tekst som grafikk etc.

      Det er ellers ingen som krever eller forventer at en slik løsning skal «kommunisere til alle». De har selvsagt en målgruppe men det er en målgruppe som også inneholder blinde, svaksynte, fargeblinde, bevegelseshemmede. Det er lite klokt å aktivt ekskludere så mange i en målgruppe om du skal drive business, og det er i tillegg ikke lov. Det er altså ikke ulike måter å kommunisere på jeg kritiserer men den konkrete eksklusjonen av store grupper. Det er også viktig å gjenta, som jeg har gjort mange ganger, at min hovedkritikk hele tiden har vært rettet mot INMA, Gulltaggen og juryene som har /premiert/ løsninger som aktivt ekskluderer.

      Når det gjelder mine ytringer om Gulltaggen forøvrig er det basert på ytringer på Twitter hvor man (naturlig nok) må spisse et budskap og ikke har plass til alle nyanser. Det har vært som svar på tilsvarende spissede uttalelser fra enkelte foredragsholdere. Den delen av diskusjonen er imidlertid ikke viktig i denne sammenheng og bidrar kun til å fjerne fokus fra det som har vært mitt poeng med dette innlegget.

      Svar
      1. Jens Fredrik Allworthy

        Jeg syns det er fint at du deler din kunnskap på området med oss som kanskje ikke har prioritert dette like høyt som vi burde. All ny kunnskap er godt å få med seg, så takk for at du deler dette med oss.
        Litt synd syns jeg det er at det dukker opp så mye i kjølevannet av dette som har tatt litt av fokuset vekk fra saken og at det av enkelte fyres i gang ”flame wars”.
        Tror mange av oss (meg selv inkludert) som kommenterer denne saken burde ha lest artikkelen til din en ekstra gang før vi all hast fyrte ut en kommentar, slik kommentaren ikke bare baserte seg på innholdet i andre kommentarer.
        Essensen i diskusjonen er jo faktisk noe alle som lager nettsider burde ta til etterretning uansett om vi liker det eller ei.

        Grunnen til at jeg (og sikkert mange av de andre) ble en smule provosert er litt settingen for diskusjonen, samt at enkelte kommentarer fra deg kanskje kan oppleves noe innsiktsløse, unyanserte og selvmotsigende. Jeg skjønner jo at du helt sikkert ikke mener det slik, og at du fremlegger det slik nettopp for å provosere frem en diskusjon.
        Å gå til angrep på Gulltaggen med ”tilgjengelighet” og ”universelt utforming” som arsenal, blir litt som å kommentere en sportsbilmesse med at den stinket siden du ikke fant en eneste miljøvennlig syvseters familiebil med hybridmotor.
        Dette er selvfølgelig satt veldig på spissen.
        Men klart, når du i tillegg skriver at antisweden er helt elendig, dårligprogrammert flash og umulig å bruke for ti-tusenvis av besøkende – for så å si at du ikke er noen programmerer eller webdesigner, at du ikke har bygget en eneste webside og at du i tillegg til dette sier at du ”for øvrig holder deg til det du har kompetanse om” – så oppstår det et aldri så lite brudd på troverdigheten og jeg skjønner at enkelte føler seg litt tråkket på.
        I tillegg så syns jeg det fortsatt er feil å bruke antiSweden som eksempel på en nettsiden hvor tilgjengelighet og universal utforming burde hatt en høyere prioritering.
        Jeg er helt enig i at designere og utviklere i mange settinger burde prioritere dette høyere, men igjen veldig uenig i at dette alltid burde tas i like stor betraktning.

        Uansett, om alle legger sine sterke personlige meninger til side og ser på essensen i saken, så tror jeg mange ser litt fornuft i dette. Vi får håpe at dette kan være med på vekke oppmerksomhet rundt tema, og at dette på sikt kan få større betydning både for juryen på Gulltaggen og andre nettpriser generelt, men for oss som utvikler nettsider spesielt.

      2. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

        Først og fremst: Takk for det første du skriver, det er det som har vært viktigst å få frem.

        At folk blir provoserte kan jeg skjønne og jeg har en direkte form i mine kommentarer. Hey, det er min blogg. 🙂 Men: Påstandene mine om «elendig, dårlig programmert Flash» må sees i kontekst av hva denne bloggen handler om, nemlig uu og tilgjengelighet. Det betyr altså ikke at hele løsningen er «elendig programmert» fra topp til bunn. Det er den langt fra.

        Selv om jeg ikke er noen programmerer vet jeg godt hva som /kan/ gjøres i Flash for at slike løsninger skal bli mer tilgjengelige. Jeg vet godt hva som kan gjøres for å få en bil mer sikker og miljøvennlig, uten at det betyr at jeg kan lage en bil selv. Jeg gjør også de nødvendige tester med ulike støtteverktøy (skjermleser etc) før jeg uttaler meg om en side kan benyttes av blinde, svaksynte eller bevegelseshemmede.

        Mye av debatten har dreid seg om Anti Sweden og det er etter min mening skivebom. Jeg valgte å navngi dem siden de vant den gjeveste kategorien men skrev også at de fleste andre som ble premiert hadde dårlige løsninger når det gjaldt tilgjengelighet og uu. Den viktigste kritikken går, som sagt mange ganger, til de som har stått for kåringen. La oss håpe og tro at INMA tar tilgjengelighet og uu mer på alvor i 2011.

  50. Magnus

    At alt skal være tilgjengelig for alle alltid er etter min mening helt meningsløst! Jeg kan ikke se noe i denne lovgivningen om at reklame skal være tilgjengelig for alle, eller at antisweden på noen måte er rettet mot allmennheten. Det er vel en grunn til at Ellos sin postordrekatalog fortsatt ikke kommer med blindeskrift!

    Å påstå at det å gjøre en nettside som antisweden tilgjengelig for blinde er en enkel jobb, uten å komme med ett eneste konkret forslag til hvordan, kan vel bare tyde på at det ikke er så lett som Fredrik skal ha det til. Mye mulig fordi Fredrik selv aldri selv har laget en nettside..?

    På den andre siden er det sikkert en del som kunne vært gjort bedre, som feks scrolling om browservinduet er for lite, høyere treff på google, en mer selgende side for å få mobilbrukere over på datamaskinen for å teste siden, skip intro-knapp, osv, men Apple sin første iPhone hadde også som vi alle vet sine svakheter (som mangel på mms, ikke mulig å bytte batteri, ingen 3G ++), selv om den på andre områder var grensesprengende.

    Til slutt er det bare å gjøre som Apple (i Think Different-kampanjen), hylle de som bryter reglene og gjør ting på sin egen måte!

    Here’s to the crazy ones. The misfits. The rebels. The troublemakers. The round pegs in the square holes. The ones who see things differently. They’re not fond of rules. And they have no respect for the status quo. You can quote them, disagree with them, glorify or vilify them. About the only thing you can’t do is ignore them. Because they change things. They push the human race forward. And while some may see them as the crazy ones, we see genius. Because the people who are crazy enough to think they can change the world, are the ones who do.

    Svar
    1. Tor Løvskogen Bollingmo

      Så du etterlyse kode som viser hvordan man lager siden mer tilgjengelig? Jaja, hvis noen har lyst til å ta på seg det oppdraget så – men hvorfor? Vi vet jo alle at det er veldig mulig å gjøre.

      Du sammenligner AntiSweden sin nettside med et Apple-produkt? Den var fin.

      Svar
    2. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Det virker åpenbart at du ikke har satt deg inn i loven og forarbeidene. Der er det godt definert hva som regnes som «rettet mot allmennheten». Det er også gjort klart at det dreier seg om hovedløsningene (som for eksempel en egen site med reklame og nettbutikk for et produkt) og neppe om en tilfeldig bannerannonse for et firma. Det står også tydelig at det handler om IKT-løsninger (som en nettside) og altså ikke postordrekataloger eller boards.

      Hvis du leser igjennom mine kommentarer (og tidligere blogginnlegg) vil du se at jeg har presisert akkurat hva som er nødvendig for at en slik løsning skal være langt mer tilgjengelig. Det går på ting som å sørge for at det er mulig å navigere med tastatur, at elementer kan plukkes opp av en skjermleser og har alt text, og at tekst ikke er publisert som grafikk. Programmereren har selv innrømmet disse manglene når det gjelder Anti Sweden.

      Hvis du vil vite /konkret/ hvordan det skal gjøres i Flash eller med andre verktøy så bør du finne fram kredittkortet og ringe din favorittprogrammerer, eller studere selv på de stedene hvor denne informasjonen er tilgjengelig. Både W3C og Adobe har gode gjennomganger for dette.

      Svar
      1. Morten F.

        Gleder meg til bestemor på 90 på Voss som strikker sokker og får barnebarnet til å snekre en flash-side til henne kommer under disse kravene. Det er vel ikke forskjell på bestemora og AntiSweden?

      2. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

        Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle og det er opp til jurister å gjøre, ikke meg. Dette vil bli mer tydeliggjort når forskriften til §11 blir ferdig, antakelig 1/1-2011. Bestemor som strikker sokker og selger til naboer og venner i bygda vil neppe bli rammet av §9 (pga. uforholdsmessighetsvurderingen).

      3. Magnus

        @ Fredrik
        Du får gjerne vise meg tydeligere hvor det står hva som går under «rettet mot allmennheten» vil si, for det er tydeligvis ikke bare jeg som har problemer med å finne noe konkret informasjon om dette.
        Det jeg tror dette betyr er informasjon som er viktig, nyttig og av interesse for den allmenne delen av befolkningen, noe AntiSweden jeans er langt ifra å være!

        Om du virkelig er så interessert i at Internett skal bli et bedre sted å være for mennesker med handicap så burde du kanskje se på de virkelig (og viktige) allmenne løsningene der ute som feks BankID!

        Jeg er ikke interessert i en kodesnutt på hvordan man gjør det, jeg er interessert i en litt mer konkret forklaring på hva og hvordan man skulle kunne gjøre flash-sider tilgjengelige for alle, uten at det koster skjorta. En flash-side er nemlig ofte så mye mer enn bare en nettside med informasjon! Det er en opplevelse, det er video, følelser, lyd, animasjon +++
        Hvordan skulle man kunne klare å gjøre drag&drop via tastaturet?
        Hvordan skal alt innhold i en video gjøres tilgjengelig for blinde?
        Hvordan skal man kunne gjøre et spill som http://www.gettheglass.com spillbart for alle?

        Om jeg fikk oppdraget å gjøre AntiSweden tilgjengelig for alle så hadde jeg gått for en enkel fallback-løsning i html.

      4. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

        Det meste av dette er besvart i en tidligere kommentar:

        https://fenilsen.wordpress.com/2010/04/30/gulltaggen-og-inma-sover-i-timen/#comment-404

        En nettbutikk er altså å regne som «rettet mot allmenheten» slik det er beskrevet i Ot.prp 44.

        Som jeg har sagt mange ganger: Jeg har valgt i denne bloggen generelt å rette meg mot noen viktige områder, som for eksmpel Nrk, UiO, politiske partier, samt bransjeorganisasjoner som har et spesielt ansvar, som INMA og Farmandprisen. Det er, nok en gang, ikke først og fremst Anti Sweden jeg kritiserer men at INMA har gitt dem prisen for «Beste nettsted». Er det nok annet å ta av? Selvsagt. Men jeg tar for meg saker etterhvert som de har plass i mediene forøvrig for å få ennå mer pondus bak det jeg ønsker å ta opp.

        Jeg er klar over utfordringene når det gjelder Flash. Det krever ekstra programmering men det er langt fra uoverkommelig. I denne saken dreier det seg om å gjøre tekst tilgjengelig for skjermleser (ikke publisere det som grafikk), å sørge for navigasjonsmuligheter med tastatur etc. I de tilfellene det ikke er mulig bør man vurdere enten å lage andre løsninger eller å ha en fallback.

        Når det gjelder loven forøvrig: Det stilles krav til at hovedløsningen skal være tilgjengelig utformet. Er det musikk er det selvsagt ikke mulig å gjøre dette tilgjengelig for døve. Er det animasjoner er det ikke mulig å gjøre dette tilgjengelig for blinde. Men: De kan allikevel få forklaring på at disse elementene er der om det er nødvendig. I tilfellet video finnes det muligheter for auditiv beskrivelse av innholdet. Dette er helt vanlig og selv Oslo Kino har kjørt med stemmetolking for blinde på enkelte forestillinger. Det vil imidlertid neppe bli krav om dette for generell video på nettet, ta det med ro. Poenget er å vise at det meste er mulig, om de som utvikler satser på å få det til.

  51. Aud Marie Hauge

    Hei Fredrik 🙂

    Du har verkeleg skapt debatt rundt tema universell utforming (UU), det er kjempe bra! Du har greidd å engasjere mange i ein travel kvardag og det er det ikkje alle som greier, og det virkar som mange som tidlegare ikkje hadde kjennskap til tema no har fått eit forhold til UU, både på det positive og negative plan.

    Dessverre har denne diskusjonen tatt av med personangrep og ein del usaklege kommentarer, det er synd, for det tek fokus bort i frå eit viktig tema.

    Mine kommentarer vil ikkje vera rundt personangrep, men rundt min erfaring på frontendutvikling og universell utforming og korleis det fungerar i praksis (og ikkje så mykje kringt kriteria som låg til grunn for kåringen og Anti Sweden sin nettstad).

    Til dagen jobbar eg med å lage HTML og CSS, med spesiell fokus på å lage nettsider som er universelt utforma. Eg held også ein del kursing kring tema, og er ofte i dialog med redaktører og innhaldsprodusenter som ønskjer å læra kva dei kan gjera for at deira nettstad blir og forbli så bra som mogeleg for så mange som mogeleg.

    Universell utforming treng ikkje vera vanskeleg eller ressurskrevande, og i nokre prosjekt er det ganske enkelt (og dermed rimeleg) å lage nettsider som er universelt utforma. På ei anna side kan det vera ressurskrevande dersom det er ein nettstad med mykje Javascript og Flash skal gjerast tilgjengeleg for alle, då må ein ha fallback-løysing til Flash, js o.l, og det kan vera ressurskrevande.

    Det er mange ganger eg har blitt uglesett i møte med designer, Flahsutvikler, kreativ utvikler etc, dersom eg seier at me må lage ein nettstad som er universell utforma. Eg opplever då at mange tenkjer at dei dermed mistar sitt kreative spelerom, men dette treng ikkje nødvendigvis vera tilfelle. Det stemmer at dette betyr at blir det lagt nokre retningslinjer for designet, men fleire gonger den siste tida opplever eg at designer tek utfordringa på strak arm, og det har på denne måten kome veldig opplevelsesrike, men universelt uforma og brukarvennlege design ut av ein slik prosess, og det er veldig kult!

    Dersom ein nettstad skal vera universelt utforma må ein blant anna fokusere på å ha gode nok kontrastar mellom bakgrunn og skriftfarge, ha semantisk oppbygging av overskrifter, ha god og konsistent navigasjonsstruktur, meiningsfulle namn på lenkjer samt eit godt innhald. Dette er nok element som eg trur dei fleste syns kan vera med på å gjera ein nettstad ikkje berre universelt utforma, men kan bidra til å gjera brukaropplevinga betre. Å kunne finne lett fram, lett kunne lese tekst som blir skriven og ikkje minst ha eit godt innhald kan føre til meir relevante treff i søkemotorar og at brukaren finn det han eller ho faktisk leitar etter.

    Så i mine auger handlar ikkje UU nødvendigvis om målgruppe (merk: ikkje nødvendigvis) men om å gjera opplevelsen betre for alle, noko eg trur dei fleste etterstrebar i eit webprosjekt.

    Svar
    1. Fredrik E. Nilsen Innleggsforfatter

      Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Du oppsummerer godt nettopp hva som er poenget med universell utforming. La oss håpe oppmerksomheten sprer seg videre og kan være et skritt på veien mot en web for alle. 🙂

      Svar
  52. Tilbaketråkk: WEB – der alle vet best... Gulltaggen | Filip Elverhøy

  53. Tilbaketråkk: The Spanish Troll « Victor Sanchez Barrera

  54. Espen

    Shii´et her går debatten som aldri før, og bra er jo det!

    Det er da åpenbart at Gulltaggen bør bli tydligere på sin posisjon og ikke minst i sine kriterier ved bedømming av innsendelser slik at de fleste forstår hvorfor f.eks. Anti sweden får den prisen de fortjener.

    Svar
    1. Hein Haraldson Berg

      Det står rimelig klart for de fleste av oss, har jeg intrykk av, men vi mener nok at Gulltaggen burde ta hensyn til andre / flere kriterier enn i dag. Bare se på navnet. Gulltaggen. Man skulle tro teknikk var et av kriteriene for å vinne.

      Svar
  55. Magnus Revang

    Nå som diskusjonen begynner å dø ut, argumenter blir repetert til det kjedsommelige og partene i diskusjonen legger seg i hver sin skytegrav å skriker «målgrupper, differensiering og branding» mot «konvensjoner, brukskvalitet og konvertering» så er det på tide å heve seg over diskusjonen og se rasjonelt på det hele i håp om å pensle diskusjonen inn på riktig spor igjen (og med fare for at denne posten også er en kjedsommelig repetisjon av tidligere utsagn :-))

    Fakta er at Gulltaggen er en konkurranse. En konkurranse har kriterier som man har kunnet lese i flere måneder her: http://www.gulltaggen.no/kategorier-og-frister . Et annet fakta er at universell tilgjengelighet ikke er nevnt med ett eneste ord i kriteriene for beste nettsted.

    Jeg har påpekt at det er tvilsomt om Anti-Sweden oppfyller de skrevne kriteriene i denne diskusjonen før, men har igjen å få tilstrekkelig svar (her: https://fenilsen.wordpress.com/2010/04/30/gulltaggen-og-inma-sover-i-timen/#comment-394 og her: https://fenilsen.wordpress.com/2010/04/30/gulltaggen-og-inma-sover-i-timen/#comment-443 )

    Diskusjonen må derfor forholde seg til en av to scenarier:

    1. Ja, anti-sweden har oppfylt kriteriene til kategorien bedre enn andre innsendte bidrag.

    2. Nei, anti-sweden har ikke oppfylt kriteriene til kategorien bedre enn andre innsendte bidrag.

    Uansett så er det et ugjenkallelig faktum at Anti-Sweden vil for alltid stå som vinner av beste nettsted 2010, med mindre de blir tatt for doping i etterkant 🙂

    Man kan diskutere selve nettstedet, juryen, kriteriene og lovgivning og om anti burde laget siten i html5 opp og ned i mente uten å komme noen vei, det er til og med fullstendig irrelevant fordi ingen kommer til å gå tilbake å frata noen en pris. Uansett så er det bare INMA eller juryen som må «angripes», Anti og Anti-sweden har ikke gjort noe galt her bortsett fra å levere et nettsted som mange, inkludert undertegnede, subjektivt mener er dårlig.

    Men, det er andre ting som er både konstruktivt og givende å diskutere enten man er enig eller uenig i tildelingen av prisen og dette er:

    1. Er kriteriene for å kåre norges beste nettsted tilstrekkelige eller bør de forandres?

    2. Hvordan får man oppfordret de riktig nettstedene til å sende seg selv inn som bidrag?

    3. Hvordan får man satt sammen en jury som best mulig vil juryere etter kriteriene?

    Dette er alle spørsmål som absolutt ALLE parter burde engasjere seg i hvis man virkelig er interessert i en forbedring i 2011. Jeg er dessverre redd for at den samme energien som har blitt brukt til å krangle i etterkant av prisutdelingen ikke vil bli applisert til å gjøre neste prisutdeling bedre.

    Svar
  56. Tilbaketråkk: Universell utforming og vårt ansvar fra juli 2011

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s